I helgen var jeg en ørliten tur i København. Solen skinte og det var stappfullt av mennesker overalt. Jeg var som vanlig innom den fantastiske mathallen, Torvehallerne. De får det til i København. De to hallene som utgjør Torvehallerne selger lokale spesialiteter som fisk, skalldyr, grønnsaker, konfekt, lakris, vin, øl… Ja, alt du måtte ønske deg. Vi får liksom ikke helt til dette, vi. Nordmenn mener at kvalitet koster for mye og er ikke klare for å legge vekk sommerkoteletten og bla opp litt ekstra for god mat. Kan være jeg høres fordomsfull ut nå, men fakta er at vi ikke klarer å få til det danskene gjør. Ja, vi har Mathallen i Oslo. Men hvor mange av butikkene der selger faktisk matvarer? Det er mest restauranter. Når det er sagt har vi fantastiske Vulkanfisk og ikke minst Annis pølsemakeri. I Trondheim gikk det ikke så godt. Mathallen der legges ned. Mange synes det er synd, men når de får spørsmål om de handlet der fast, er svaret alltid nei. Da er det ikke så rart at steder legges ned.

Men tilbake til Køben. Der går det såpass bra med mathallene at de til og med har fått en til. Den ligger på Vesterbro og heter WestMarket, og neste gang jeg er der skal jeg prøve den. Denne gang ble det rett og slett ikke tid.

Litt sånn malapropos dette med mathallene, men nå er jeg tilbake til poenget. Det handler også om kvalitet, så sånn sett hører det med til storyen.

Rett bak Torvehallerne ligger Nansensgade. Denne gaten husker jeg godt da jeg bodde i København i studietiden. En klassevenninne av meg bodde der. Den gang var det en søvning gate, nå har hipsterbutikker og spisesteder tatt over.

En av de virkelig spennende stedene i Nansensgade er Slurp Ramen Joint. Er du glad i nudler og ramen er dette så bra som det kan få blitt. Og det er ikke noen hvem som helst som står bak ramen-stedet. Kjøkkenchef og medeier, Philipp Inreiter har tidligere jobbet på Noma and Relae.

Jeg spiser lunsj her før hordene av folk stormer lokalet. På dette stedet må du nok fremover regne med å stå i kø.

Fun fact: Slurp refererer til lyden man lager når man slurper i seg nudlene. Så vet vi det.

Nylagde nudler klarer for tilberedning.

Men hvorfor er det verdt å stå i kø for en bolle ramen? Jo, når nudlene er laget på stedet. Ja, de kastet ut dassen for å få inn en svær nuddelmaskin til hele 220 000 danske kroner (sitat politiken.dk) som de har kalt Suzy. Med andre ord. Dobesøk kan du bare glemme når du spiser på Slurp Ramen Joint.

Det er ikke bare nudlene, selv om de er verdt å skrive en hel bok om i seg selv. For noen nudler! Superfin konsistens.

Denne dagen har de en overraskelses-ramen på menyen: En kald versjon med kalde nudler. Den passer godt til en varm sommerdag som denne, sier Philipp Inreiter, som tar opp bestilling ved bordene denne dagen. Den høres fristende ut, men valget mitt faller på en varm variant.

Gyoza.

Men først lar jeg meg lokke til en forrett. De har gyoza på menyen. Deilige svine-gyoza med en fermentert sellerikraft i bunnen. De tre deilige godbitene forsvinner før jeg har fått telt til ti.

Shio Ramen.

Det er noe med kraften i min ramen (Shio ramen). Hver skje er en ren nytelse. Kraften er saltbasert og laget på chachu (svinekjøtt) og blåskjell. Den serveres med husets egne nudler (selvsagt), sitrontimian, tamago (egg med bløt kjerne), negi (japansk løk), marigold-blader, basilikum og ruccola.

Skal du til København i sommer, anbefaler jeg deg herved å ta en tur innom Slurp Ramen Joint for en bolle ramen. For 135 danske kroner blir du skikkelig mett og fornøyd. Og som nevnt. Dette er ikke et hvilket som helst ramensted. Det er kvalitet i absolutt alle ledd og maten smaker helt vidunderlig.

Ganske sunt også, er det ikke?

Philipp Inneiter i midten.

Innlegget København: Slurp Ramen Joint dukket opp først på København: Slurp Ramen Joint

Forrige helg var jeg invitert til København for å være med på en meget spesiell og unik Pop-Up. Selve arrangementet skulle ikke skje i København, men det var her vi hadde base. Jeg når en herlig ramenlunsj på Slurp Ramen Joint og et bad i bassenget på nyåpnede Manon Les Suites – Guldsmedens siste tilskudd i Kongens by. Og for et hotell!

Manon Les Suites fra basseng/loungeområdet.

Vi blir plukket opp av taxi og kjører en times tid sør for København. Vi skal til Stevns Klint der det på stranden er dekket opp til sommerfest. Maten står de flinke kokkene fra restaurant Agrikultur i Stockholm for.

Filip Fastén (Årets kokk 2014 og Årets trøffelkokk 2015) og Joel Åhlin har tatt med seg teamet fra Stockhom og har laget et pop-upkjøkken på stranden.

Les mer: Trøffelkokk Filip Fastén på Gotland

Festen er denne veien.

Det er den perfekte sommerdagen. Solen skinner og alle gjestene ankommer stranden med stjerner i øynene. Tenk at jeg er så heldig å skal få spise her i dag, tenker flere enn meg. Ja, vi sier det vel faktisk i kor. Vi ser tre festpyntede sommerbord i vannkanten. Jeg må klype meg i armen. Dette er noe av det vakreste jeg har opplevd. Så stemningsfylt.

Altså: Det er her vi skal spise. Stevns Klint i bakgrunnen.

Det er whisky-merket Talisker som inviterer til dette eventet som er en del av prosjektet Scandinavian Detours.  Jeg besøkte selv destilleriet Talisker på Ile of Skye da jeg var i Skottland under World Class Nordics forrige måned.

Les mer: Julian er Norges beste bartender

Disse cocktailene kan du selv lage: Til venstre: Talisker tonic & Pepper: 50 ml Talisker Storm, 150 ml tonic, 1 knivspiss malt grønnpepper. Fyll et glass med isbiter. Hell på Talsiker Storm og tonic. Dryss pepper over. Til høyre: Taliskers signaturdrink: Talisker Made by the Sea Sour: 50 ml Talisker Skye, 25 ml limesaft, 15 ml sukkersirup (50/50 sukker og vann kokes opp), 3 dasher med celleribitters, 1 eggehvite, fennikelbusk til pynt. Ingrediensene shakes i en shaker fylt med is. Sil i et glass og pynt med frisk selleribusk.

Joel og Filip forklarer menyen.

Etter en fabelaktig velkomstcocktail setter vi oss til bords.

Filip, Joel og teamet står kokkelerer over to kjempebål. Dette er varmekildene og det er her maten lages.

Første snack: Tørket mose med kantarellkrem, granskudd og blomster. Nydelig krøsnj og fantastisk aromatisk krem som tilsammen smakte som skandinavisk skog.

Så vakkert. Så godt!

Sylteagurker med rømmekrem og tørket dillblomster.

Talisker Made by the Sea Sour

Neste smårett: Syltet kålrabi med bukkhvete.

Ekte fingermat.

Dehydrerte gulrøtter som er rehydrert med mer gulrotjuice. Servert med friske hylleblomster.

Et ekte utekjøkken.

A wee dram.

Fornøyde gjester rundt sommerbordet.

Hvite asparges med fiskekraft.

Persille, blåskjell, pepperrot og løkblomster servert som taco på grillet salat.

Sommertaco a la Agrikultur.

Så kommer vi til pinnebrødene. Å jøjje meg!

Brødene får en dose kjærlighet i form av Talisker Whisky.

Pinnebrødene servers med kålkraft med en tår Talisker i.

Pinnebrød-lykke.

Solen er ved å forlate oss på stranden, men bartenderen gir seg ikke. Heldigvis.

Neste rett forberedes. Svensk oksekjøtt hakkes til en grov tartar.

Det flamberes i whisky.

Filip Fastén legger eggekrem på fatene som en ekte kunstner. Free Style.

For en herlig sommerkveld.

Enkle kår på kjøkkenet.

Nydelig svensk oksekjøtt, bladbete, poteter, eggekrem, granskudd.

Dette stedet!

Filip legger nok en kubbe ved på ilden.

Desserten er servert: Rabarbra, rose, marengs og langpepper.

Maria fra Diageo og Filip Fastén.

Fornøyd kjøkkenteam.

Festen er over. Det er ikke kake igjen.

Takk for meg. Dette har vært en uforglemmelig opplevelse.

Til info: Jeg var invitert til å være med på dette arrangementet av Talisker. Fly og hotell er betalt av dem.

Innlegget Den vakreste sommerdagen! dukket opp først på Den vakreste sommerdagen!

Gladnyhet til de som har savnet Noma i København!

Torsdag den 16. november kl. 16.00 åpner Noma 2.0 opp for reservasjoner.

René Redzepi og han team av dyktige medarbeidere har reist Norden rundt etter gode råvarer og teknikker. Siden de la ned Noma ved nyttår har de hatt pop up-restaurant  i Mexico og  pop up under Knippelsbro i København. Den har de fremdeles. Her får du 10% avslag  til Noma under broen.

Les om mitt besøk på Noma her.

Noma 2.0 vil konsentrere seg mer om årstiden og hva som er tilgjengelig da. I vintermånedene gror ingenting i jorden, så da er det i havet man kan høste. René og co. kommer til å servere skjell, tang, skalldyr og alt som er godt fra havet. Menyen vil også inneholde ting de har høstet og konservert fra våren, sommeren og høsten. Selvsagt også med vinterens grønnsaker.

Menyen vil altså fremover deles inn i sesonger og fiske- og skalldyrssesongen varer på Noma 2.0 (som i havet) fra februar til slutten av mai.

Noma 2.0  kommer til å holse åpent fra onsdag til lørdag og vil servere samme menu til lunsj og kveld.

Mer detaljer rundt booking og åpning kommer om ikke mange ukene. Inntil nå er det bare å sette en beskjed i kalenderen om at Noma 2.0 åpner for bestilling torsdag den 16. november kl. 16.00.

Innlegget Nå kan du straks booke bord på Noma 2.0 dukket opp først på Nå kan du straks booke bord på Noma 2.0

Båten er sjøsatt – og den flyter meget godt.

For noen uker siden åpnet Kaptajn i København. Det er de samme gutta som står bak vinbaren Ancestrale på Vesterbro som denne gang  har de kommet trygt i havn med et spisested ved Søerne.

Du vil fremdeles få fantastiske naturlige viner slik på Ancestrale, men Kaptajn er ment å være et spisested mer enn en vinbar.

Jeg var der et par uker etter åpningen og kan ikke annet enn å rose gutta opp i skyene. Johann Duedahl Jacobsen, Patrick Sebastian Hult og Andreas Waechter står bak begge stedene og de har en seriøs cv fra bl.a 108, Noma, Radio, Studio, Hotel Fredriksminde (Præstø), og Ved Stranden 10.

Hva slags mat kan man vente seg på Kaptajn? Vi snakker seriøs bistronomi – avslappet bistrogourmet til en rimelig penge. Du kan velge mellom menyer eller enkeltretter og du må ut med ca en dansk tusing per snute for masse god mat og drikke.

Patrick Sebastian Hult pusser opp i kjelleretasjen, men tar en tur opp og hilser på.

Stemningen er relaxed og beliggenheten er fabelaktig – især når det blir varmere i været. Da vil uteserveringen åpne og du vil kunne sitte ved Søerne og sole deg mens du nyter god mat og drikke.

Det nye kjøkkenteamet hos Kaptajn består av Edward (erfaring fra flere michelinsteder og sist fra Studio) og Albin (siste erfaring fra Bæst).

Erik og jeg gikk for A la carte og plukket ut tre retter hver.

Steinbitrogn, crème fraîche og potetchips

Dehydrerte beter, røkt ricotta, sitrontimian og puffet korn

Tartar, steinbitrogn, jordskokkchips og rygeost. Tartaren er kanskje den aller beste jeg har spist noen gang. Passe stor, nydelig røysmak fra osten og herlig knas fra chipsen.

Akkar med sjøgress, hylleblomst og stikkelsbær. Seriøst god rett med nydelig aroma fra hylleblomst og stikkelsbær. Akkaren har perfekt konsistens.

Etter kun et besøk kan jeg meddele at jeg har funnet meg en ny favoritt i København.

 

Torskmed  høy-hollandaise og grillede grønne blader

Egg, kaffe, potet, melk, hasselnøtter

Nasipære, hvit sjokolade- og yoghurtmousse, verbena og pastinakkchips

Gjør deg selv en tjeneste. Book et bord på Kaptajn!

Kaptajn, Sortedam dosering 45 A

Innlegget Kaptajn – min nye favoritt i København dukket opp først på Kaptajn – min nye favoritt i København

Forrige helg var jeg og Erik på kosetur til København. Byen der jeg en gang bodde forandrer seg kjapt og hver gang dukker det opp nye og spennende steder. Jeg liker å prøve noen nye, men jeg liker også å gå tilbake til noen av mine favoritter. Det gjorde vi også denne gangen.

Vi startet med lunsj på en favoritt: Fleisch i Kødbyen. De er rå på smørrebrød og på kvelden kan jeg trygt anbefale deg å ta en cocktail der.

Kaffe på Rist i Værnedamsvej – kanskje Københavns koseligste lille gatestubb.

Shoyu ramen på Slurp Ramen

Selv om jeg nettopp har vært i Tokyo og spist rikelig med ramen, må jeg ha noe å varme meg på i København-kulden. Slurp Ramen Joint i Nansensgade er DET stedet for god ramen i København. Jeg har skrevet om stedet før, og her kan du lese. Jeg elsker maten der. Vær tidlig ute for å slippe å stå i lang kø.

Da vi var der var vi heldige å få ferske kråkeboller også. Lykke!

På kvelden drar vi hit: Jeg har allerede skrevet om min nye favoritt, Kaptajn. Les mer om stedet her. Du måååå bare prøve stedet.

Torvehalleren er alltid trivelig å besøke. Det flotte matmarkedet i København er og blir et favorittsted for å kikke, men også spise. Denne gang ble det morgenmat på Lauras Bakery med hindbærsnitter og kanelstykke. Sistnevnte var den perfekte bollen med kanelsaus, melis og nøtter på toppen. Verdens beste kanelbolle, faktisk. Hindbærsnitten var også fantastisk. Det er søte greier, men en gang i blant er det helt fab.

Restaurant Barr

Restaurant Barr ligger i Nomas gamle lokaler og er en perle av et sted drevet av Thorsten Schmidt. Her får du dansk Comfort food, herlig øl og snaps på en litt moderne måte.

Vi gikk for et par deilig retter hver med øl og vin til hver rett. Det hele startet med saltbrød med ullgris. Å, jøje meg, så godt!

Brød, smør og svinefett.

Restaurant Barr serverer smør og fett med timian og sprøtt kyllingskinn til brødet. Det er en skikkelig tøff og moderne variant av det tradisjonelle svinefettet som lages med timian og sprø løk. Det smaker så godt på brødskiven. Prøv å lage det neste gang du steker ribbe.

Min spektakulære silderett

Jeg bestiller en herlig varmrøkt sild med rabarbra og plomme, brunet smør og sennepsfrø. Nydelig!

Vi får smake på en fenomenal snaps som Barr har laget i samarbeid med Copenhagen Destillery.

Restaurant Barr ligger i Nomas gamle lokaler.

Lammefrikadelle med grillet ramsløk

Eriks hovedrett er en diger lammefrikadelle med grillet ramsløkblader. Tilbehør: Poteter og asier

Svinesnitzel med pepperrotkrem og ansjossmør

Dette er en av Restaurant Barrs signaturretter: Svinesnitzel med pepperrotkrem og ansjossmør. Så saftig. Så eventyrlig godt.

Besøk Barr hvis du ennå ikke har vært der. Et herlig sted på andre siden av den spektakulære gangbroen Inderhavnsbroen.

108 The Corner. Patrik fra Trøndelag står bak disken.

Rett ved Barr ligger 108. Jeg har ikke spist på restauranten, men jeg har nådd å besøke 108 The Corner et par ganger og tatt en kaffekopp. De har Tim Wendelboe-kaffe der og du kan til og med få noen av rettene fra 108 til lunsj. Utrolig bra vinutvalg også hvis du liker naturviner.

Manon les suites.

Denne gangen, som sist gang jeg var i København bodde vi på Manon les Suites – Guldsmedens nye hotell i København. Jeg mener, det er stedet å bo altså! Fy søren for et herlig sted. Det ser ut som en oase – og er det også. Et stort og deilig, innendørs svømmebasseng er hjertet av hele hotellet. På taket er det dampbad og badstue samt mulighet for å sole seg, når snøen forsvinner vel og merke. Første fredag i måneden har de også kjempeparty rundt poolen.

Nansensgade 30, eller Nr. 30 som stedet også heter.

Nansensgade 30 er vinbaren med stor V. Avslappet, utrolig hyggelig betjening og et fantastisk utvalg av småretter og vin. Vi snakker igjen om naturvin. København er en utrolig bra by for å prøve deilige viner i den sjangeren.

Hamachi med gresskar og brunet smør.

Vi gikk for en flaske av denne nydelige oransjevinen.

Tartar med pepperot og gulrot. Nydelig konsistens og smak.

En annen vinbar er Ved Stranden 10. Fantastisk hyggelig sted med et fint utvalg vin på glass. Du kan kjøpe med flasker hjem. De serverer også mat. Problemet er at baren er litt ødelagt av for mange nordmenn. Ja, det er andre nordmenn i København. Det er jeg fullstendig klar over. Problemet slik jeg ser det er at det kommer mange innom som ikke skjønne verdien av en god vinbar og god service og skal bare ha et glass vin uten å høre på ekspertisen og stole på anbefalinger fra skikkelige fagfolk. Av og til er det en meget god idé, nemlig.

Det var København for denne gang. Jeg spiste også på nye Noma, men det er en annen historie:)

Innlegget Københavnperler på en snor dukket opp først på Københavnperler på en snor

Jeg sluttet å kjøre bil for 21 år siden. Lang historie. Den tar vi en annen gang. Nå kjører jeg kollektivt. Det var akkurat det jeg og mannen min gjorde forrige uke: Vi kjørte tog rundt i Danmark. For en herlig ting å gjøre! Landet er jo ganske lite og det gjør at avstandene er korte. Dessuten kan du drikke øl når du stopper for lunsj. Muligheten er i alle fall tilstede.

Vi har lagt opp turen i fire etapper og disse kan du du lese om her på bloggen. Første etappe går fra Hovedbanegården i København til Odense og Nyborg.

Godt utstyrt med nybakte rabarbrahorn og kaffe fra Lagkagehuset finner vi plassene på toget. Koffertene får vi klemt mellom setene og vi kan lene oss tilbake og nyte turen. Den tar bare halvannen time, så vi når knapt å sette oss så godt til rette.
Vi skal over storebeltsbroen til Fyn, den lille øya mellom Sjælland og Jylland og toget suser forbi vindmøller og grønne enger. Det er vakkert.

Odense. Fin miks av nytt og gammelt.

Odense er kjent som H.C. Andersens by. Du kan ikke unngå å se spor etter ham når du går rundt i den utrolig koselige byen. Flere hundrede år gamle bindingsverkshus står skakke side om side med moderne hus. Dette er en by med lang historie.

Men jeg er ikke i Odense for å studere verken historie eller arkitektur. Jeg er her for å spise og kose meg.

Når du kommer av toget i Odense kan du oppsøke en av byens Street Food-haller. Storms Pakhus ligger rett ved togstasjonen og det er en gammel fabrikkhall full av 24 spisesteder, barer, barberer og noen butikker. Utvalget av spisesteder er imponerende og variert.

Er du fysen på kinesiske dumplings, indisk street food eller kanskje en god gammeldags flæskestegsandwich? Dette og mye mer kan du få nyte i mathallen. De har til og med egen ginbar og selvsagt øl fra lokale bryggerier.

Danske drænge koser seg med flæskesværsandwich.

Lokalet er fantastisk flott og sollys kommer gjennom vinduene i taket. Når det blir litt varmere i været kan man sitte ute.

Erik og jeg deler en burger hos Burger Anarchy. Vi må jo smake, men vil ikke bli mette til lunsjen vi snart skal ha – et annet sted i byen.

Vi går for en Tywin med fynsk oksekjøtt, dressing, bacon- og løkkompott, salat, cheddar og potetchips. Til dette passer det med en fynsk øl. Det er viktig å prøve lokale spesialiteter, er det ikke?

Digg!

Burgeren er sinnssykt god. Kjøttet er perfekt grillet: Sprø på utsiden og myk og rosa i midten. Den smaker kjøtt. Ekte kjøtt.

Det er synd vi må gå herfra for det er definitivt mange andre retter jeg gjerne skulle ha smakt fra de innbydende serveringsstedene.

Jeg har etter hvert vært i mange street food-haller. Dette er uten tvil den flotteste av dem.

Vi går over broen (og togskinnene) og inn til sentrum. Vi skal spise lunsj, og det gjør vi i en av Odenses eldste bygninger.

Her ligger Oluf bagers gård. Restauranten har vært her i 13 år og det er en populær kveldsrestaurant. Det er heller stille på dagtid når vi er her, men det er ikke så rart. Mange velger å sitte ute når solen titter frem.

Michael Pedersen serverer en flott platte med tre fristende smørrebrød og forteller at de lager smørrebrød av samme råvarer de skal ha til kvelden for å unngå matspill.

Nydelige smørrebrød på planke: Torsketerrine med syltet sopp og soppkrem og sprøtt torskeskinn.
Tartar med konfitert eggeplommekrem og friterte kapers.
Pølsemad med soltørkede tomater, trøffelmajones og  ramsløkspølser. Nam!

Vi drikker lokalt øl og husets egen snaps til.

Les mer: Min guide til Odense

Etter lunsj vil vi ha kaffe. Café biografen ligger på Amfipladsen rett ved Brandts museum. Dit har vi planer om å gå etterpå for de har for tiden en stor Hergé-utstilling der. Men tror du fader ikke at museet har stengt på mandager? Det er jo egentlig veldig vanlig, når vi får tenkt oss om, men vi tenker liksom ikke dager og tid når vi er på tur. Vips gikk det opp for oss at det er mandag. Filler’n! Vi har endelig mulighet til å se utstillingen og dørene er stengt.
Er du i Odense før 2. september, og ikke på en mandag, bør du få den med deg.

Hva gjør man så? Jo, man drikker øl.
Mikkeller har ølbar og butikk i sentrum. Vi går for surøl. Litt som funky oransjevin, for de som er kjent med det.

Mikkeller: Spontanyuzu og Boon Foeder 78

Odense har også en annen Street Food-hall. Arkaden Food Market åpnet i desember 2017 og ligger i sentrum og er hakket mindre spennende enn Storms pakhus. Men du kan få variert, og helt sikkert, god mat her.

Arkaden Food Market

I etasjen over ligger den kjente og prisbelønnede restauranten The Balcony.

Vi surrer rundt i gatene. Det er sol, men sur vind, så vi går inn her og der for å få varmen.
Winther’s er stedet for god kaffe og te. I fjor gjenåpnet butikken som har ligget der siden 1912. Butikken ligger på hjørnet av Vestergade og Kongensgade og mye av originalinventaret er fremdeles i bruk.

Jeg anbefaler en tur innom for å ta en kaffekopp eller kjøpe med deg te, kaffe eller sjokolade. De har til og med et spøkelse som bor i et av skapene, skal man tro de som jobber der. Tre snekkere har prøvd å fikse døra som spretter opp av egen vilje, helt uten hell. Betjeningen i butikken hilser god morgen hver dag til spøkelset i skapet, og så er alt fint.

Vi handler sort te med blodappelsin med oss hjem og går ned til elven.

Idyll langs elven.

Vi skal følge denne idylliske stien langs elven helt frem til Den fynske landsby og spisestedet Sortebro kro. Det er satans langt, viser det seg. Tissetrengte og med gnagende sko kommer vi frem til den nydelige kroen et kvarter før annonsert ankomst. Hvor ble tiden av? Vi som skulle ta en ølstopp på veien i sola… Det var lengre enn vi trodde og dessuten går aldri en sti langs en elv i rett linje. Ja, vi snakker godt over en halv mil, dere! Minst!

Etter å ha krysset enger, gått i skogen, passert en million joggere og en flokk minispeidere er vi fremme ved den fynske landsby.

Vi kommer inn i det gamle bygget som har stått der siden 1805. Restaurantdelen ligger i det gamle kufjøset, kjøkkenet i grisebingen. Den eldste delen av huset, den gamle krostuen, fungerer som café og kaffestue.

Sortebro kro.

Det dufter fantastisk i huset – litt som på mormors gamle kjøkken i Ølstykke.

Vel fremme får vi tilbud om et glass champagne fra R. Pouillon. Det jubles i kor fra Erik og meg. Klart vi vil ha et glass kalde bobler! Beina verker og strupen er tørr som sandpapir. Byfolk på tur…

Til å være en mandag må jeg si at Sortebro kro er et svært populært sted. Det blir nesten fullt av gjester i løpet av kvelden.

Vi får et par deilige småretter til champagnen: Sprø løkterte med tomat og parmesan og torskekroketter med soppulver, tomatmajones og karse. For en fin start.

Det er sesong for rognkjekskaviar og da finner man det rett og slett på veldig mange restauranter i Danmark, også på Sortebro kro. Deres versjon er med creme fraiche tilsatt sort, fermentert hvitløk og syltet løk. Rene, gode smaker.

Erik og jeg velger aftenmeny som består av tre retter og en ganerenser. Vi skal spise godt hele uken og vil derfor ikke bestille større meny. Vi bestiller også tilhørende vinmeny. Den viser seg å være sekser på terningen og en fantastisk match til de deilige rettene.

Første rett er helstekt sjøtunge med morkel (herregud, jeg elsker morkel!), glaserte judasøre, ramsløk og en saus laget på gammel knas (en fantastisk ost fra Arla Unika) og fermentert soppglace.

Jeg må stoppe opp litt ved denne retten. Jeg vil tilbake til min avdøde mormor som bodde i Ølstykke. Hun var fantastisk til å lage mat og hun er årsaken til at jeg kan lage mat. Min mormor lagde hverdagsmat. Hun likte ikke hvitløk og alt annet enn salt, pepper og karri var fremmed. Lukten som traff meg hver gang jeg åpnet døren til huset deres på gården kan jeg fremdeles huske. Den er lagret godt i både hjerte og hjerne. Det var lukten av god, hjemmelaget mat, friske råvarer og litt sigar.

Nesten hver helg (i skoleåret 1990-91) reiste jeg fra København til Ølstykke med tog for å være sammen mine besteforeldre og for å lære å lage mat. Dette var det året jeg studerte i København. Det var det året jeg lærte å lage mat.

Sausen som vi får til sjøtungen minner meg nemlig om mormors matlaging og især mormors kyllingsteg og hennes deilige fasangryte. I fasangryten havnet det alltid en god ostebit i sausen, akkurat som i denne velsmakende fiskeretten.

Jeg har aldri fått så kraftig saus til fisk før, men det fungerer utmerket og dette skal jeg definitivt ta med meg som inspirasjon.

John Kofoed Pedersen

Restaurantør John Kofoed Pedersen går fra bord til bord og sjekker at alt står bra til. Han har tidligere jobbet på Bagatelle i Oslo og Dr. Holms på Geilo.

Neste rett er ganerenseren, en nydelig kirsebærsorbet med szechuanpepper, yuzu og ymer (dansk syrnet meieriprodukt).

Hovedretten ankommer og det er bryst og lår av due servert med rødbeter, gratinert ramsløkssmør, løk, bær, sopp, poteter og rødvinsaus.

Duelårene er konfiterte og faller fra beinet med en gang de når munnen. Brystet er perfekt rosa. Det er en vakker og nydelig sammensatt rett.

Vi takker nei til ost som ekstrarett. Skulle gjerne, men har ikke plass. Vi får ikke bare en dessert. Vi får to. Heldigvis er de små og ikke for søte. De er faktisk sabla gode.

Den første er en skål med syltede nyper, mandelknas, olivenskum, appelsinskalstøv og en sorbet laget på olivenolje. Olivenolje i dessert! I like. Jeg har selv en god oppskrift på vaniljeis med flaksalt og olivenolje som jeg jaggu skal ta frem igjen. Vi får en fantastisk dansk eplevin til retten. Den er laget på ice wine-metoden og de smaker nesten som bakte epler. Fantastisk!

Siste dessert inneholder selvsagt rabarbra. Det er jo sesong og alle (og da mener jeg alle) serverer det. Denne inneholder posjerte rabarbra, sauemelksparfait, hvit sjokoladekrem tilsatt tonkabønner og rød skogssyre.

Vi er mette. Lokalet tømmes for folk og de forsvinner ut en lav dør som fører inn til den gamle krostuen.

Jeg er 1.61 høy og til og med jeg må bøye hodet når det er vår tur til å nyte kaffe og herlige petit four. For en deilig kveld. Nå kunne jeg ha lagt meg ned på briksen ved vinduet og sovet godt.

Petit four. Hvem kan motstå dette?

Det er nå det blir litt komplisert. Vi har booket oss inn på Engehavegaardens B&B . Det ligger ikke akkurat i nærheten. Vi burde ha tatt inn på et hotell i sentrum av Odense, men nei da. Vi skulle være eventyrlystne. Derfor bor vi altså på et sted som ligger ca 30 minutter med taxi fra Sortebro kro og en mil unna Nyborg stasjon.

Her har vi tabbet oss litt ut, men alt er glemt når taxien svinger inn på tunet på Engehavegaardens B&B. Det er ekte landsbyidyll i fransk shabby chic-stil.

Det er Saryn Muldrow og Johnny Hammeken (begge europamestre i bodybuilding!) som driver det ombygde overnattingstedet med fire værelser som ligger mellom Kerteminde og Nyborg.

Saryn Muldrow

Vi har verdens søtest rom og vi sover som små barn.

På Engehavegaardens B&B lager Saryn den beste frokosten du kan tenke deg. Vi kommer til et ferdig dekket bord til avtalt tid og finner alt vi måtte ønske pluss mye mer på bordet. Her er det flere typer juice i søte små flasker.

Det er frokostblanding i små krukker, hjemmelaget smooties og nybakte bakevarer.

Bløtkokte egg ligger på høy i en egen liten eggekrukke, det er hjemmelaget pålegg og oster nydelig pyntet med erteblomster. Jeg har aldri i mitt liv sett så flott frokostbord.

Det er superbillig å bo her og frokosten er inkludert. Det er kort vei til stranden og stedet har svømmebasseng. Du kan til og med trene yoga her. Jeg heller mer mot å sitte i det flotte orangeriet og drikke vin, men der har du meg.

Saryn lager også egne gourmetmiddager på bestilling for de som ikke vil reise inn til Nyborg eller Kertemind for å spise.

Ok. Ikke det mest praktiske stedet for overnatting når man har Odense som utgangspunkt og man reiser med tog, men jøsses så hyggelig. Skal jeg foreslå en bedre løsning så er det smart å bo i Odense når man skal ”gjøre” Odense og så reise til Nyborg med tog dagen etter og bo på Engehavegaardens B&B. Nyborg er en spennende by, så ikke vær redd for å kjede deg.

Flere hotell på Fyn: Hesselet hotell i Nyborg og Stella Maris i Svendborg

Vi er klarer for ny etappe med tog, og det kan du lese om her om kun få dager. Heng med!

Her kan du lese om etappe to på togturen rundt i Danmark.

Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark. 

Innlegget Danmark rundt med tog. Første stopp: Odense dukket opp først på Danmark rundt med tog. Første stopp: Odense

Vi er på skinner igjen etter en innholdsrik dag i Odense og herlig overnatting på superidylliske Engehavegaardens B&B.

Les mer: Første stopp, Odense

Vi tar taxi til togstasjonen i Nyborg en liten mil unna og hopper på toget til Esbjerg.

Nå reiser vi fra Fyn til Jylland og det vil si at vi kjører over Lillebæltsbroen. Togturen tar halvannen time og igjen er vi så heldige som man kan være med været. Solen skinner fra blå himmel.

Gøy med tog!

Esbjerg ligger på vestkysten av Jylland og er tidligere kjent som en fiskeby, nå som utskipningshavn for vindmøller. Det går direktefly fra Stavanger til Esbjerg. Så vet du det hvis du vil starte togturen i Esbjerg. Det går også an.

Byen er visstnok bygget etter modell av Chicago, men der stopper sammenlikningen, vil jeg vel si.

Vi utforsker ikke Esbjerg utover å ankomme togstasjonen. Vi skal nemlig med fergen over til Fanø. Det går buss fra togstasjonen og ned til fergeleiet. Det er heller ikke så langt å gå ned.

Øl fra Fanø brygghus

Fergen mellom Esbjerg og Fanø tar 12 minutter. Du ankommer Nordby (må ikke forveksles med kjøpesenteret på svenskegrensen) som er en koselig liten ferieby med masse spisesteder, eget brygghus og butikker. Rudbecks er visstnok et godt spisested å sjekke ut hvis du er i landsbyen.

Rett ute i havnebassenget ligger dorske seler og soler seg på sandbanken Søjorden. Skal si dette er eksotisk!

Fanø er en øy der det ferierer flest tyske turister. Ikke så rart, for vi er ikke langt fra Tyskland.

Kellers badehotell

Rett utenfor Nordby (ja, for vi snakker ikke store avstander her) ligger Kellers badehotell. Dette er det eneste badehotellet som er igjen på Fanø. De andre ble revet ned på 80- og 90-tallet. Kellers ble heldigvis ikke revet for huset er laget av mur.

Badehotellene langs stranden (området heter Fanø Bad) må ha vært et fantastisk syn. I gamle dager (ca rundt 1913) kunne man på stranden se badevogner trukket av hester. De fungerte slik: Man gikk inn i vognen for å skifte til det som den gang ble omtalt som “anstendig badetøy”, så heiste man et flagg som var et tegn til bademesteren om at vognen kunne trekkes ut i vannet av hestene. Så kunne man bade.

Lars og Sanne

Tilbake til Kellers badehotell, som tidligere var et konditori. De har ni superkoselige værelser på hotellet og det er gåavstand til stranden.

Sanne og Lars driver stedet. Lars har jobbet tre år på Engø Gård på Tjøme og begge har jobbet på Sortebro kro i Odense – der vi spiste middag dagen før. Det lover bra for lunsjen!
Og for en lunsj det ble!

Hvite asparges og fanørøkt laks.

Vi får årets første hvite asparges med den berømte røkte laksen fra Fanø. Det er en gammel mann som røker denne laksen til perfeksjon. René Redzepi fra Noma har omtalt denne som Danmarks aller beste røkelaks – og man skal jo høre på fagfolk. God var den. Skikkelig god.

Bakskuld

Vi får også prøve den lokale spesialiteten, bakskuld. Det er saltet, tørket og røkt ising (flatfisk). Supergodt! På Kellers serverer de den med rugbrød, sitron og hjemmelaget remulade.

Lars kommer inn med mer mat og vi klarer ikke motstå fristelsen.
Ballotine laget av frittgående, lokale kyllinger, ramsløk og shavet grønn asparges, selleri og hestebønner. Salaten er vendt i mormordressing laget med eddik og fløte. Dette er skikkelig god mat, dere!

Kylling og svin – fra lokale dyr. Så godt!

Neste godbit er en krebinett laget av lokal gris. Den serveres med brent løk, ramsløk og rabarbra. For en lekker kombinasjon.

Dessert hører med og vi klarer ikke takke nei til sjokoladeterte med syltede epler, svisker lagt ned på lokalt øl og iskrem laget på brunet smør.

Yes! Vi kjører på stranden!

Det går busser på Fanø. De har til og med taxi, så det er rimelig lett å komme seg rundt. Dessuten kjører både busser og biler langs stranden. Fakta! Det er fullt mulig å kjøre på stranden fra Fanø Bad til Sønderho i sør, og selvsagt gjør vi jo det! Fartsgrensen er 30 km i timen.

Stranden er hele 700 meter bred ved Fanø bad og den blir smalerer og smalere jo lenger sør du kommer. Se opp for de som kjører Kite-Buggy og Blokart. De har litt mindre kontroll enn du har i bil, vil jeg tro – og de kommer i en satans fart.

Helt i sør svinger vi opp fra stranden og opp på vanlig vei. Vi skal til den superidylliske landsbyen Sønderho, som har blitt kåret til Danmarks smukkeste landsby. Sønderho var en gammel båtbyggerby. Ja faktisk  dominerte den som sjøfartsby på den jyske vestkyst på 1700-tallet.

I landsbyen kan du se gamle, nydelige hus fra 1700-tallet. De har egen bolsjebutikk (drops), isbutikk og små koselige serveringssteder. Dette er pur idyll, folkens! En ting du vil se mye av er fine, dekorerte fliser.

Nederlandske fliser ble brukt til veggpynt, men også til å lede varme i husene. Disse flisene ble tatt med hjem av sjømenn på 1900-tallet.

Sønderho kro

Vi svinger inn på gårdsplassen til Sønderho kro. Kroen er fra 1722 (!) og har vært i konstant bruk siden starten. Nå er det Jakob Sullestad som styrer kroen og står for de kreative rettene du kan spise.

Vi sjekker inn på ”Sophie” – et stort og utrolig trivelig rom med enormt badeværelse. Her skal vi kunne kose oss glugg.

Nede i krostuen er det klart for middag. Det er noe helt spesielt å gå inn den lave døren og inn i et bygg som er mange hundrede år gammelt. Tenk alt som har skjedd innenfor disse dørene! Slagsmål, forelskelser, fyll og mye gøy. Jeg skulle gjerne ha vært flue på veggen på denne kroen i tiden etter åpningen i 1722.

Jakob Sullestad

Jakob skjenker rosa champagne i glasset. Det er aldri feil med champagne og takk aldri nei til det hvis du får tilbudet (såfremt du er gravid, kjærer bil eller er avholds). Husk det! Det er i alle fall en leveregel jeg følger.

Champagnen er faktisk fra samme produsent som den vi fikk på Sortebro kro i Odense dagen før. Frisk og nydelig!
Til dette får vi en skål med chips laget av rødbeter, jordskokk og tapioka. Chipsene dypper vi i en deilig brønnkarsemajones. Helt knall!

Første rett er syltet purre med rognkjeks og rognkjekskaviar servert med hjemmelaget ferskost, pulver av brent purre og karse. Det er sesong for rognkjekskaviar og du vil se det på menyen over hele Danmark i perioden januar-mai.

Neste rett var nok min favoritt denne kvelden. Blåskjell dampet i Lynghveteøl fra Fanø Brygghus med tørket og frisk dill og tørket blåskjell på toppen. Nydelig knas til retten. Jeg har aldri smakt blåskjell på denne måten før.

Kalvebrissel med puré av asier og revet pepperrot. Asier er et typisk dansk tilbehør. Det er en slags gresskar som er vanlig å sylte og servere til kjøtt. Jeg har vokst opp med det og synes det maker helt fantastisk. Pepperroten gir en deilig kick til den litt søt-syrlige puréen. Kalvebrisselen er nydelig tilberedt og smelter på tungen.

De er kjent for sine lam på Fanø. Det er Gotlandslam som avles frem og på Sønderho kro serverer de braisert lam med tørket rødbeter, løk, ramsløkspuré og frisk ramsløk.

Som du sikkert har fått med deg: Ja, det er ramsløkssesong også, og det er synlig i nesten alle måltider vi har fått hele uken.

Jakob har plukket mye av servisene han bruker fra loppemarkeder og bruktbutikker. De passer så godt i stilen til kroen.

Fanø er selve matfatet for mange kjente kokker i Danmark. Noma, Amass og Relæ henter og plukker råvarer fra øya.

Desserten er helt vill! Isen laget på brunet smør bør selges i kilospann. Den er så god. Den serveres med rabarbrakompott og råsyltede rabarbra. Frisk og deilig dessert laget med sesongens herlige råvarer.

Menyen og vinmatchen er fantastisk. Det er ganske surrealistisk å sitte i en krostue fra 1722 og spise moderne retter. Når det sagt er det retter laget med sesongens råvarer som også for det meste er lokale. Det er bare teknikkene og smakskombinasjonene som er nye.

Jakob har fødd oss godt. Her må det en ”lille en” til for å fordøye maten. Rett rundt kroen bor Lars Schou. Han lager Fanø Skibsrom i ekte jamaicansk stil. Vi smaker ”Havmanden” og ”Havfruen”.

Jeg er stor fan av jamaicansk rom og min favorittrom heter Duppy Share. Denne var jammen meg ikke så ulik. Litt tyngre på vaniljen, men ellers ganske lik, altså. Verdt å prøve hvis du tar turen til Fanø.

Det er klart man skal drikke rom når man er på et sted med langs sjøfartshistorie. Fanø er jo litt sånn Danmarks svar på Karibia med lange, hvite strender og en historie full av skipsforlis, smugling og hjemmebrenning.

Vi er helt alene igjen i krostuen når måltidet er over. Det er komplett stillhet. Vi tusler rundt hjørnet og opp til rommet vårt i kroens tilbygg. Her skal vi få sove godt!

Og riktig nok. Kun lyden av regn vekker oss morgenen etter. Det er tid for frokost. Regnet avtar og blå himmel kommer atter en gang frem fra bak skyene.

Det mangler ikke på noe på frokostbordet. Her finnes eggekake med bacon, nybakte brød, Fanøskinke og den berømte røkelaksen.

Fanøs legendariske røkelaks

Det er oster og annet deilig pålegg. Og selvsagt nybrygget kaffe.
Vi må dessverre forlate Sønderho kro og Fanø.
For meg har Fanø vært en kjempeoppdagelse og øya seiler opp som et av de flotteste stedene jeg har vært. Det er noe med øyer. Jeg liker atmosfæren der. Folkene, naturen, havet.

Regnet avtar i tide til avgang mot Nordby og fergen over til fastlandet. Vi skal videre med tog til ny destinasjon. Mer om det om noen dager.
Følg med, følg med!

Sønderho kro. Takk for oss!

Sære ting som skjer på Fanø:

• Årlig strikkefestival i september i regi av strikkedronningen Christel Seyfarth. Dette er visstnok verdens største strikkefestival. Jøss, finnes det flere?

• Fanø internasjonale dragefestival. Ikke så rart med tanke på de flotte, lange strendene og all vinden. Festivalen finner sted i juni hvert år.

• Fanø har Danmark aller eldste golfbane.

• I Vadehavet kan man plukke østers og rav.

Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark. 

Innlegget Danmark rundt med tog. Stopp nummer to: Fanø dukket opp først på Danmark rundt med tog. Stopp nummer to: Fanø

Og så var vi er på skinner igjen!

Vi forlater den nye favorittøya Fanø og setter kursen mot Aarhus. Togturen fra Esbjerg tar 2 ½ time og vi trenger ikke skifte tog. Vi har en fire-seter for oss selv og sitter å dupper av litt, leser og ser ut på det fine landskapet. Det er fint å ta tog i Danmark.

Togstasjonen i Esbjerg. Klar for ny destinasjon!

Les mer: Nydelige Fanø!

Når vi kommer frem til Danmarks nest største by, Aarhus, hiver vi oss i en taxi. Vi kjører til Norsminde kro som ligger et kvarters tid utenfor Aarhus med bil. Her skal vi bo. Jeg har vært her tidligere og spist lunsj.

Stedet ligger idyllisk til ved vannet. Den gamle delen av kroen er fra 1693. Hovedbygget er fra nyere tid og inneholder en av Danmarks aller største vinkjellere. Her kan også privatpersoner leie plass til riktig oppbevaring av vinene sine.

Vi sjekker inn og setter baggasjen fra oss på det fine værelset med utsikt utover Norsminde fjord.

Norsminde er et fint utgangspunkt hvis du skal besøke idylliske Samsø. Du tar fergen fra Hou som ligger et kvarters kjøring fra Norsminde.

Les om mitt korte opphold på Samsø her.

Vi tar lunsjen på kroen for vi vil ha kvelden i Aarhus. Vil du se mest av Aarhus tar du heller kvelden på Norsminde og dagen i byen. Det er utrolig hyggelig å bo på kro, spise middag og så trekke seg tilbake til rommet sitt også.
Vi har et litt mer strabasiøst opplegg med taxi frem og tilbake og så tilbake igjen.

Ok, sånn ble det denne gangen. Både Erik og jeg har vært i Aarhus før og derfor chiller vi litt mer og tar en lang lunsj på kroen før vi stikker til byen.

Brasseriet på Norsminde kro.

Det er ganske fullt i restauranten når vi setter oss til bords. Norsminde er et yndet spisested for de som vil ut av byen. Det uformelle brasseriet lager deilige retter av råvarer fra nærmiljøet. De har egne kalver og grisene som avles opp på nabogården. De produserer egen eplejuice og så mye som mulig av mat og drikke som benyttes på kroen. I kjelleren finner du en gourmet-restaurant som har åpent noen dager i uken. Forrige gang jeg var på Norsminde kro fikk jeg omvisning av kroeier Søren Pedersen.

Vi spiser i brasseriet og får servert en lokalprodusert musserende vin som heter ”Y2” laget av Søren Senger. Druene som er chardonnay og solaris, presses i Danmark, men lages ferdig i Geisenheim, Tyskland.

Til dette glasset får vi deilige oliven og husets hjemmelagde chicharrón. Så dekadent!

Første rett er gigantisk og hadde holdt som en hel lunsj. Den er så enkel, dog så fantastisk sammensatt i smakene. Det er rett og slett hvite asparges, reker, posjert egg, friterte kapers, en liten toastdisk og en fantastisk hollandaise med perfekt sitronkick.

Til denne retten får vi en portugisisk alvarinho. Perfekt match!

Hovedretten er helstekt flyndrefisk med tyttebær, karse og grønne asparges. Vi får brunet soyasmør med epler og årets poteter til. Jeg var faktisk ikke klar over at man hadde tyttebær i Danmark, men det har de altså, og det er veldig vanlig å servere dem til fisk. Det er ikke et bruksområde for oss nordmenn, men det gir definitivt en god smak til retten.

Deilig vin til fisken.

Til dessert får vi en av de beste i sin sjanger som jeg noen gang har smakt. Det er selvsagt årets rabarbra, butterdeig, iskrem, vaniljekrem, karamell og sitronkrem. Den er så samstemt uten å fremstå for søt. Og det er en kunst med så mange elementer i retten. Kjøkkensjef Lasse Munkholm kan åpenbart sakene sine.

Man har egentlig lyst til å legge seg litt nedpå etter en slik lunsj. Vi går heller en tur ved vannet og ser på alle som fisker. Det er faktisk veldig mange. Ungdom for det meste. Jøss, så sunne hobbyer de har her i området, da?

Det går buss inn til Aarhus fra rett utenfor døren på kroen. Men dette er ekte melkerute og taxi er det eneste alternativet for oss.

Aarhus er en stor by. Har du aldri vært her før bør du skaffe deg et kart og ikke minst lese deg opp på steder du vil besøke. ARoS er et must. Dette flotte museet har, foruten spennende utstillinger, en helt magisk regnbueterrasse på toppen av huset.

Les alle sakene mine fra Aarhus her

Vi har begge vært her tidligere og vi er mer på kaffekjøret enn iveren etter å være turist. Jeg vil ta med Erik til Great Coffee. Det er en meget spesiell kafé.

Jeg har skrevet om kaféen i et tidligere blogginnlegg og der sammenlikner jeg innehaver Søren Stiller Markussen med selveste Soup Nazi (for den som kjenner til Seinfeld-figuren. Ja, kan være komplisert å kjøpe en kopp kaffe hos Great Coffee hvis du ikke kjenner til spillereglene. Vi går stille i dørene og bestiller en kanne kaffe laget med Siphon – et meget spesielt bryggeverktøy.

Det er ingen smil å spore hos de som jobber her. Ikke en gang ”ha en fin dag” når man betaler og går. Jeg synes det er synd, for det er fremdeles det stedet man må innom for en god kopp kaffe når man er i Aarhus. Men jeg sliter med imaget deres. Klarer du å se over dette kan jeg uansett love deg en god kaffeopplevelse i form av god drikke. Et alternativ kan jo være å kjøpe med seg en kopp og drikke den ute.

Sabina er blid, hun!

Er du ute etter et godt smil og super stemning er S’vinbar litt lenger ned i gata et meget godt alternativ. Dette er en av de triveligste vinbarene jeg har vært på og Sabina, som driver stedet, er selve solstrålen som bobler over av kunnskap og sjarm.

Vi prøver to viner og bestemmer oss for en slovensk oransjevin. Den andre, en georgisk amber-vin kjøper vi med oss hjem. Den er for tung til bare å drikke. Den vil passe perfekt til mat.

Ja, det går i naturviner på S’vinbar, men det liker jo Erik og jeg, så da er vi helt hjemme.

Slovensk oransjevin fra Cotar. Så sabla god!

We’ll be back, Sabina!

Vi koser oss med noen glass vin før vi tusler ut i regnet og bort til Pondus. Dette er en dansk bistro med Bib Gourmand-utmerkelse.

Louise og Jeff

Det er selveste eieren av Michelinrestauranten Substans, Louise Mammen som står bak dette uformelle stedet som serverer nordisk mat. Jeff heter kjøkkensjefen og han er fra California. Han behersker de nordiske smakene og metodene veldig godt.

Vi får et par snacks og et glass Tete Nat Petillant Naturel 2015 fra Les Parcelles til å begynne med. Kraftig, men en meget god musserende vin.

Oh my! Syltede minigulrøtter med eggeplommekrem og vesterhavsost med ristede hasselnøtter og rød skogssyre.

Ukens klassiker er selvsagt rognkjekskaviar og vi får det også hos Pondus. Utrolig nok klarer alle å servere råvaren på forskjellige måter som gjør sitt til at det ikke blir kjedelig å spise det hver dag.

Retten vi får er saltet rognkjekskaviar med crème fraîche og puffede bokhvetekjerner. Vi får også deilig surdeigsbrød laget på Ølandshvete, rørt smør med kjernemelk og havsalt.

Så er det forretter. Og det kommer tre deleretter på bordet. Her er det bare å løsne på beltespennen, altså.

Pastinakktartar med urtekrem og bitre blader, tørket eggeplomme og chips. For en herlig vegetarrett. Fyldig og mettende.

Carpaccio med syltelakegelékrem med dill, krutonger, urter og saus laget på kjernemelk, pære og agurk samt persilleolje. Lekker smak på kjøttet og et supert tilbehør.

Tartar med dehydrert og rehydrert gulrot, røkt majones og grillet ramsløk. Danskene elsker sin tartar!

Vi deler to hovedretter og får igjen fantastiske viner til maten.

Et herlig stykke langtidsstekt øko-svinebryst med sellerikrem, ramsløk, müsli med tørkede epler og fennikel marinert i yuzu. Saus av økologisk eplemost.

Min favoritt? Grillet hjertesalat med perlebygg, purreaske, fermentert purre og saus laget på kjernemelksmyse.

Vi må jo bare prøve dessertene også.

Dessertviner

Vaffel med brunet smør, aprikoskompott, praline og timianiskrem.

Dette er selve OMG-desserten, dere! Timian i iskrem? Selvsagt skal man ha timian i iskrem. Det burde flere ha tenkt på før!

Denne er ikke noe dårligere. Som de fleste som leser bloggen fast allerede vet, så elsker jeg popcorn slik at det nesten er på grensen til galskap. På Pondus lager de popcorniskrem med dehydrert rødbete, rødbetejuice, valnøtt og salt. Det er nesten for godt til å være sant. Dessertene på Pondus er helt i toppskiktet. Ikke for søte og spennende smakskombinasjoner. Et must!

Jeg prøver også en osterett og den består av overraskende gode kombinasjoner.  Smeltet gammel knas (fra Arla Unika) med vårløk og stikkelsbær. Funker, det!

Og så ei litta rett til kaffen. Den så jeg ikke komme, altså. Ikke har jeg egentlig plass til mer heller. Men den sausen, dere! Den sausen!

Bakte plommer med brunsukkersaus, kjeks og sitroncrème fraîche og etiopisk kaffe fra (Sinna-)Søren Stillers Great Coffee

Vi er så sinnssykt mette og fornøyde når vi går ut i Aarhus-kvelden. Dette var et superhyggelig sted, fantastisk mat og for noen viner!

Aarhus by night

Ok, hva nå? Vi skal tilbake til Norsminde kro, men føler et sterkt behov for å gå litt etter å ha spist så mye mat. Aarhus er fin på kveldstid også. Det sitte mange mennesker å hygger seg langs kanalens serveringssteder.

Vi går opp til togstasjonen og tar en taxi derfra. Vi orker rett og slett ikke finne ut av bussrutene på dette tidspunktet. Vi er klarer for å komme oss i seng så fort som mulig.

Vi husker knapt at vi la hodet på puta. Rett ut for The Valebrokks.

Deilig frokost på Norsminde kro

Og hvor utrolig det måtte høres ut: Vi er sultne når vi våkner og klar for deilig frokost: Masse kaffe, nybakt brød, hjemmelaget leverpostei med bacon og selvsagt Norsminde kros egen deilige eplejuice.

Det lyse og trivelige frokostrommet på Norsminde kro.

Det er på tide å takke for oss for det herlige oppholdet og den mest perfekte og personlige servicen du kan tenke deg.

Vi skal tilbake til Aarhus togstasjon der vi setter snuten mot Aalborg og Skagen! Følg med, følg med!

Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark. 

Innlegget Danmark rundt med tog. Tredje stopp: Aarhus dukket opp først på Danmark rundt med tog. Tredje stopp: Aarhus

Vi har kommet frem til siste togstrekk. Det skulle også vise seg å bli det aller fineste. Vi reiser fra Aarhus stasjon til Aalborg. Det tar to timer og ti minutter. Igjen suser vi forbi koselig landskap og utegående griser, kyr og hester.

Fint å kjøre tog i Danmark. Erik nyter utsikten.

På togstasjonen i Aalborg putter vi koffertene i oppbevaringsboks (20 kr for små og 4o kr for store som rommer to svære kofferter). Så vandrer vi ut i gatene. Så enkelt!

Jeg har aldri vært i Aalborg før og det er alltid spennende med nye destinasjoner. I hovedgaten (kan det være Boulevarden den heter, da?) ligger masse bruktbutikker som både selger servicer og klær. Er du glad i vintage, er dette stedet å dra, med andre ord.

Koselig i Aalborg.

Vi er ikke på shopper’n men går heller rundt som ekte turister i de små brosteinsbelagte gatene.

I en av gågatene ligger et sted jeg gjerne skulle satt meg ned på: Good Life Society er fantastisk kaffe- og tesalong som også har bartralle, for å si det sånn. Her kan du få bakverk som imponerer,afternoon tea, cocktails og kaketapas! (dvs en smak av flere av kakene). Vi har ikke mulighet til å sette oss ned, for vi har booket lunsj på Mortens kro.

Før vi går dit går vandrer vi videre på oppdagelsesferd i Aalborg, som må sies å være en skikkelig koselig by.

Luksuriøse smørrebrød på Mortens kro. Foto: Erik Valebrokk

Ved Mølleåparken ligger Mortens kro – smørresbrødrestauranten du bare må besøke hvis du er i byen. Morten Nielsen driver stedet og han har så mange utmerkelser at det knapt nok er plass til flere. Siste pris var for beste sild nå i 2018. Og da er det soleklart av silden må prøves.

Altså. Når et sted vinner prisen for beste sild, ja da bestiller man sild. Det var lurt.

Erik og jeg bestiller tre smørrebrød hver. Når vi ser rundt oss, er dette det de fleste andre også har gjort. Til maten drikker vi Marilyn’s Kiss, Mortens eget øl.

Det er et spesielt lokale vi befinner oss i. Det er ikke en lun, dansk kro. Dette er en moderne, neonbelyst restaurant som man kunne ha funnet i Las Vegas. Vi sitter i hvite,  behagelige skinnsofaer. Litt lilla neon under bardisken. Litt rosa neon i et hjørne. På den egen veggen henger et vovet maleri.

Ikke for de sarte.

Maleriet heter Made in Denmark og er malt av amerikaneren Marcos Byrd.

Bildet viser den berømte møbeldesigneren Arne Jacobsen og Poul Henningsen (lampedesigner) sammen med pornostjernen Katja Kean.

Morten Nielsen har Royal Copenhagens klassiske musselmalte mønster som tatovering på armen.

Morten er champagneentusiast og i restauranten har han en nesten komplett samling Dom Perignon-årganger. Han mangler dog den første fra 1926. Kan noen hjelpe Morgen med det, så ta kontakt.

Mine tre smørrebrød er med sild og rabarbra, svin og svor og den siste er med deilig Gammel knas fra Arla Unika.

Erik går for røkt laks, tartar og kyllingsalat.

Alle smørrebrødene er vidunderlige. De er fantastisk sammensatt av smaker og ingredienser. De stråler på tallerkenen og får definitivt oppmerksomheten vår bort fra store malerier og neonlys.

Etter en helt fabelaktig lunsj tusler vi sakte tilbake til togstasjonen. Vi henter ut koffertene fra oppbevaringsboksene og hopper på et tidligere tog til Skagen. De går hele tiden, viser det seg. Nå er vi over på lokaltog i mer t-bane-stil.

Det er da fantastisk! Spise middag et sted, stoppe for lunsj i en by og spise middag et helt annet sted. Så enkelt er det, og du kan til og med nyte en øl til lunsj hvis du vil. Det er jo ikke du som kjører toget.

Ja, vi skal til Skagen. Erik har vært der på utallige presseturer opp gjennom årene. Jeg har aldri vært der før. Utrolig, men sant. Mine barndomsminner stammer fra Sjælland og steder som Ølstykke, København og Gilleleje.

Mine tanker om Skagen før jeg kommer dit består av disse ordene: Klisjé. Sukkersøtt. Paradis for ”lilla-damer” (de med lilla strikkeplagg, asymmetriske frisyrer og en lang øredobb i øret. Kunstnersjeler som jeg vokste opp med på 80-tallet. Ikke et stygt ord om dem. Det er kun en beskrivelse).

Skagen er alt annet enn det skal det vise seg. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har styring på historiene bak Skagen-maleriene. For meg ser det ut som romantiske bilder i pastell. Men det skal visstnok være så mye mer.

Vi ankommer Skagen stasjon og triller koffertene noen minutter ned forbi Skagens museum og inn på ærverdige Brøndums Hotel

Erik har alltid ønsket å bo på dette hotellet, og det skjønner jeg godt!

Her har H.C. Andersen bodd. Karen Blixen også. Kunstnere som Marie og P. S. Krøyer, Holger Drachmann, Laurits Tuxen, Carl Locher og Michael Ancher ”hang” på Brøndums hotel. Det er så mye historie i dette huset og ikke minst fin kunst fra Skagen-malerne på veggene i spisesalene.
Jeg får nesten klump i halsen av å sjekke inn på dette hotellet.

Rommet vårt.

Rommet vårt i annen etasje er lyst, og trivelig. Det ligger badekåper på sengen til bruk når man skal på badet i gangen. Ja, det er ikke moderne her på Brøndums, og takk og pris for det. Vi har håndvask på rommet, knirkede gulv og et lite skrivebord. Tiden har stått stille. Det er litt av sjarmen.

Slagter Munch

Erik og jeg er ute i viktig ærend. Det er fem minutter til Slagter Munch stenger for dagen. I morgen er det helligdag, så vi må handle med oss godsaker hjem nå.

Vi er ikke de eneste i køen. Det er mange som skal ha slaktervarer til helgen. Vi handler med den legendariske skagen-skinken, spekepølser og et stykke Gammel Knas fra Arla Unika. Bedre ost skal du lete lenge etter. Nå har jeg fått den nesten alle steder jeg har vært på denne togturen i Danmark og jeg har blitt hekta!

Ok. Kjøttvarer i boks. Nå kan vi utforske Skagen!

Vi går ned til havna, som for meg overrasker veldig. Det er jo en ekte havn – ikke en idyllisk småbåthavn. Det er ekte lasteskip her og passe rufsete. Det liker jeg!

Nede i havnen ligger det noen serveringssteder og vi er ikke fremmed for å prøve lokalt øl fra Skagen bryghus. Vi går for Pakhuset, som ser ut som et ekte havneserveringssted med gallionsfigurer, skipsklokker og andre maritime referanser. Jeg tilbyr meg å gå i baren for å hente et par øl. Der sitter en flokk eldre sjøluker. De er norske. Skal jeg anslå alder heller jeg mer mot 65 enn 60. De har skipsluer på seg og snakker sørlandsdialekt. Noen av dem er sørpe fulle og en av dem holder seg fast i baren for ikke å falle på gulvet. Sjarmerende.

Han som holder seg fast, bestemmer seg for å være Don Juan og seiler ned fra barkrakken og grafser de store hendene sine over meg. Jeg skriker ”slutt å ta på meg” hvorpå han momler et eller annet uforståelig og prøver igjen. Jeg skriker atter en gang til ham og river labbene hans av skuldrene mine og går sint tilbake til bordet i det andre rommet, der Erik sitter. Han blir sendt i baren for jeg gidder rett og slett ikke å bli tatt på av gamle griser. Ikke av noen griser, når det er sagt.

Erik kommer tilbake med håndbajer og jeg får roet meg ned. Det blir faktisk bare komisk etter dette. Sjøulken aka den gamle grisen, holder seg mer og mer fast til baren som om han sitter i båt med høye bølger og må til slutt bæres ut av kameratene sine der han legges i bilen som sikkert skal ta denne ”sjarmerende” gjengen over til Kristiansand.

Jeg har nulltoleranse for slik oppførsel og jeg har ikke sansen for fyll. Dette er et trist eksempel på at noen absolutt ikke bør drikke alkohol.

Vi får bare tatt noen slurker og ser på klokken at vi må avgårde til Brøndums Hotel for middag. Jeg gleder meg.

Vi pynter oss og går ned trappen til spisesalen. Vi blir ført inn i peisestuen der vi får et utvalg av småretter og et glass champagne. Ord kan ikke beskrive hvor fantastisk dette er.

Om vi vil ha et glass champagne? Alltid!

I peisestuen sitter en gruppe eldre damer og synger. På et annet bord sitter to venninner og drikker kaffe. Vi sitter i sofaen foran peisen og nyter. Vurderer du et opphold på Brøndums Hotel kan jeg anbefale deg å gå for hotellpakken der du får med champagne, snacks, middag med vin, kaffe og petit four. Det er så verdt det!

Champagnen fra Deutz smaker fantastisk til de flotte munnfullene. Igjen får vi rognkjekskaviar. Denne gang servert med kremet geitost og salt, tørket kyllingskinnchips. Det er magisk! Den kombinasjonen kunne jeg ha spist hver dag for resten av livet.

Rognkjekskaviar. Den beste til nå.

Vi får skiver av tørket kronhjort og røkt dyrekølle. Vi får sjøkreps på pinne, terteskjell med tørket torskerogn og glasskål”dumplings” med rå reker og estragon.

Skinke på gran og sjøkreps på pinne.

Det er overraskende hvor bra maten er her på hotellet. Jeg trodde selvsagt av den skulle være god, men så god?

Kjøkkensjef ved Brøndums Hotel, Dennis Boe Carlsen. Foto: Erik Valebrokk

Det trodde jeg ikke. Det er den nye kjøkkensjefen ved Brøndums, Dennis Boe Carlsen som står for de velsmakende og kreative rettene.

Etter champagne-kosen blir vi ført inn i spisesalen og bort til et utrolig hyggelig bord ved vinduet. Det sitter svensker bak oss og på siden sitter en gjeng med trivelige nordmenn. Noen spiser den berømte fiskesuppen, andre har kommet til desserten og har bestilt Crêpes Suzette som tilberedes slik de skal: Ved bordet. Flammene står opp fra pannen når Grand Marnier helles i. Det er teater. Det er show. Det er old school og så vakkert å se!

Vi velger sesongmenyen som består av tre retter med viner til. Brød bakt på ølandshvete, ramsløksmør og pisket smør med surdeigsknas på toppen kommer på bordet.

Mørket senker seg og stearinlysene kommer til nytte. Rundt oss henger ekte kunstskatter på veggene. Jeg føler meg ekstremt privilegert å være på et sted som klarer å ta vare på historien og stilen. Det finnes nok av eksempler på steder som pusser opp for mye slik at sjarmen forsvinner. På Brøndums Hotel sitter man midt i historien.

Vi får en liten apetittvekker først. En liten ”beta” hjemmeløkt færøysk laks med dillmajones og –olje.

Forretten kommer inn og det er et herlig stykke helleflyndre med surdeigskrummer, hjemmerøkt spekk, nypepuré, brokkolini og noen grønne blader som jeg ikke gjenkjenner. De smaker deilig. Er det en slags strandurt, mon tro? Retten serveres med en utsøkt kremet fiskekraft.

Rødvin fra Bandol skjenkes i glassene før fynsk kalvefilet servers. Den kommer med ramsløk, fermentert hvitløk, syltet løk, knutekålremser og en nydelig kalvesaus. Til retten får vi poteter og løkskum.

Det er fin størrelse på rettene og vi får også god tid mellom hver rett til å drikke litt vin og bare ”være”.

Og gjetter du nå at vi får rabarbra til dessert, så gjetter du korrekt. Rabarbrapuré med råmarinert rabarbra, råmelksiskrem og fermentert honning. Dette serveres med en slags krumkake og små marengsstaver. Det smaker fantastisk!

Igjen føres vi inn i peisestuen og sofaen. Et perfekt måltid må avsluttes med kaffe. Slik er det bare. Og vi får ikke bare kaffe. Et lekkert stettefat fylt med alt fra solbæris med sjokoladetrekk til karameller og makroner ligger på fatene.

Mette og særdeles lykkelige går vi opp trappen til vår lille drøm av et værelse.

Vi kan høre naboen hoste og det knirker i gangen utenfor. Slik er det med gamle hus og det er litt av sjarmen.

Det duskregner da vi våkner og jeg ligger å lytter etter lyder i gangen. Er det noen på badet eller kan jeg liste meg ut nå?

Jeg tar sjansen og har flaks.

Solen begynner å titte frem i tide til frokost. Deilige nystekte rundstykker, marmelade og sterk ost. Deilige tebirkes med marsipanfyll unner jeg meg også. Kaffe servert i klassisk Royal Copenhagen-kopper. Det er gjennomført her på hotellet.

Vi må dessverre sjekke ut. Vi lover dog oss selv å komme tilbake en gang om ikke lenge. Vi vil oppleve dette igjen.

Vi går ned på stranden for å se landskapene som Skagenmalerne brukte i sine malerier. Det blåser frisk – som det ofte gjør i Danmark. Jeg elsker det! Det er fantastisk å gå i sanden og suge inn frisk luft.

Nå! Ja, nå kan jeg gå på museum og lære alt om kunsten.

Mange benytter fridagen til å gå på museum.

Erik tar meg meg til Skagens museum (som ligger rett ved hotellet). Han har vært her flere ganger tidligere og blir dermed min guide når vi går rundt og ser på de klassiske maleriene vi kjenner så godt.

Vi ser ”Sommeraften på Skagen Sønderstrand” og ”Sommeraften ved Skagen” malt av P.S. Krøyer. Erik forteller meg om dramaet bak motivet på maleriet ”Sankt Hansblus på Skagen strand”, som ikke er fullt så idyllisk som tittelen skal ha det til. Vi ser bilder fra det harde livet som fisker og sommeridyll i rosehager.

Brøndums gamle spisesal

Brøndums gamle spisesal er gjenskap i museet og der henger portretter av alle Skagen-malerne og der i blant våre norske kunstnere, Christian og Oda Krogh.

Vi får også med oss spesialutstillingen ” Michael Ancher og KVINDERNE FRA SKAGEN” – som virkelig er å anbefale for de som besøker byen før 26. August 2018.

Fin butikk på museet.

Det er på høy tid med lunsj og vi går nedover de små gatene mot havnen. Det lukter nyslått gress og solen skinner fra blå himmel.

Skal si vi har vært heldige med været på vår tur rundt i Danmark.

På Skagen Fiskerestaurant bestiller vi rekesmørbrød og fish and chips med panert fisk og sjøkreps.

Et lass med deilige reker.

Fish and chips.

Jeg prøver lykken igjen med en øl fra Skagen bryghus i håp om å slippe å bli antastet av fulle, norske sjøulker. Det lykkes denne gang.

Gulvet på Skagen Fiskerestaurant er rett og slett finkornet sand. Dette er en gammel måte å legge gulv på. Det er ingen forsøk på å lage en trendy strandbar av stedet. Det er rett og slett slik gulvene var før i tiden.

Utenfor fylles benkene opp av solhungrige dansker som har fri. Dagen er perfekt for å nyte en kald pils i solen. Sjøsprøyten slår mot brygga og folk koser seg.

Det er trist å måtte forlate Skagen. Vi har et tog å rekke og må ha utepilsen til gode.

Vi tøffer ned til Lindholm stasjon, som er den som ligger nærmest Aalborg flyplass. Det er så enkelt, så enkelt. Null stress. Du kan velge å ta båten fra Fredrikshavn, der toget også stopper. Eller du kan ta toget til Lindholm stasjon, slik vi gjorde, hoppe på lokalbussen eller taxi og kjøre i ca fire minutter til flyplassen. Her går det direktefly til Oslo.

Vi legger bak oss fem herlige dager med tog i Danmark. Vi startet i København og tok første strekk til Odense. Så videre til Esbjerg og øya Fanø. Videre til Aarhus og til slutt Aalborg og Skagen. Å reise mellom disse stedene med tog har vært enkelt, behagelig og ikke minst utrolig spennende! Jeg håper du har latt deg inspirere til å reise på denne måten og kanskje besøke noen av de deilige stedene vi har vært.

Takk for at du ble med på reisen!

Les også: Første stopp: Odense

Les også: Stopp nummer to: Fanø

Les også: Tredje stopp: Aarhus

Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark. 

Innlegget Danmark rundt med tog. Siste stopp: Aalborg og Skagen dukket opp først på Danmark rundt med tog. Siste stopp: Aalborg og Skagen

Mandag morgen ankom alle de nordiske World Class-deltakerene København. De blir kjørt til den kjente restauranten AMASS der de møter eier og kjøkkensjef Matt Orlando.  Fokus for oppgave, «Waste not, Want not»  som bartenderne skal løse  er bærekraftighet og matsvinn. Hvordan kan du bruke det som vanligvis går i søpla til å lage en deilig cocktail?

Matt Orlando

Matt Orlando tar deltakerne ut i restaurantens flotte kjøkkenhage der de lærer om kompost.

– Vi lager jord, og da kan vi gjøre mange andre kule ting, sier Matt Orlando.

Restaurant AMASS produserer fem liter kaffegrut etter hver servering. Dette går ikke til spille, men brukes i jorden som gjødsel og gir smak til andre råvarer som dyrkes. Kaffegruten kan også brukes alene som «jord». Kaffen frigjør blant annet proteiner i planter og gir ny smak til råvaren som plantes i gruten.

Les også: Norske semifinale i World Class. Her er de ni kandidatene.

Norske Kasper Gulbrandsen fra Lysverket utforsker kjøkkenhagen hos AMASS.

Hos AMASS behandler de bær, blader, blomster, kjerner og fruktskall som gull. Dette tørkes, syltes, fermenteres og pulveriseres. Bartenderne får smake på ulike ting som vanligvis ville ha endt opp i søpla.

AMASS dyrker sin egen sumac – et bær som er vanlig å finne i Midtøsten og som brukes mye som krydder på kjøtt og grønnsaker. Dette bæret fanger interessen til flere av bartenderne som nå skal smake, teste og blande sine favoritter med spriten de kan bruke som base. I denne oppgaven er det Ketel One, Tanqueray No. TEN eller Don Julio Blanco som kan brukes. Utover dette er det diverse hetviner, amaro og bitters.

Bartenderne får nå et par timer til å lage sin cocktail basert på det de har lært. De har mulighet til å bruke kjøkkenhagen der de finner friske planter, blomster og urter, samt de tørkede, fermenterte og syltede ingrediensene fra AMASS’ spiskammers. Utover disse ingrediensene kan også sitrus, oliven og ingefær brukes.

Malin Stavsøien lukter på ingredienser før hun bestemmer hvilke hun skal bruke i cocktailen.

Matt Orlando bistår på kjøkkenet når bartenderene søker råd.

Bartenderne koker, mikser og støter ingredienser. De springer ut og inn av kjøkkenhagen og får hjelp av Matt Orlando når det er ingredienser de ikke vet egenskapen til.

Kaspers ingredienser ferdige til å bruke i cocktail.

Når tiden er ute må alle ha ingrediensen klare som skal brukes til cocktailen som de i tur og orden skal presentere for dommerene.

Dagens dommerpanel består av Sveriges World Class-vinner 2017 (og nordisk mester 2017) Josephine Sondlo og Danmarks World Class-vinner 2017, Mate Csatlos. Mate havnet på en imponerende 2. plass i World Class Global Final i Mexico og selvsagt Eier og kjøkkensjef hos AMASS, Matt Orlando.

Først ute er Michael John Straatman fra Sverige. Han har laget en cocktail der han bruker burot, Tanqueray No. TEN, hvit vermut, absint og destillat av kvede.

Daniel Woodwood fra Finland bruker engsyre, Tanqueray No. TEN, syltelake fra oliven og sirup laget på koji fra korn.

Kasper Gulbrandsen fra Lysverket i Bergen er Norges første kandidat ut og han har lager en drink med Don Julio Tequila, syltede roseblader i eddik og salvie.

Drinken har fått navn « Ut i vår hage».

Michael Hajiylannis som jobber på Ruby i København bruker Tanqueray No. TEN, tørr, hvit vermut, sirup av plommejuice, hestehov, fennikel og sitronjuice. På kanten bruker han et kaffesalg som han har laget.

Eric Söderlund fra Sverige bruker Tanqueray No. TEN, frisk fennikel, løpstikkesirup, sitronjuice og plommejuice.

Andreas Cederström fra Finland bruker Ketel One, syltede roseblader, hylleblomst og Krug champagne. En meget dekadent cocktail.

Malin Stavsøien fra Vaskeriet i Bergen lager en cocktail der hun har laget en sirup av sumac.

Hun bruker Don Julio Tequila, chartreuse, sirup laget på sitronskall og ingefær samt sitronsaft.

Martin Zikavsky fra Danmark bruker Ketel One, et helt egg, salt og absint.

Jesse Leivo fra Finland brukte Tanqueray No. TEN, limejuice, plommejuice, sirup laget av sumac og frisk mynte som pynt.

Jonas Junge fra Pjoltergeist i Oslo brukte Don Julio Tequila. Han hadde laget en tincture av Ketil One, syltet jordbær og fennikel.

På kanten av glasset hadde han rabarbrapulver.

Tina Rovåger fra Danmark brukte Tanqueray No. TEN, fino sherry med rosmarin og solbærblader, epleeddik med timian, soda og bitter.

Emil Hed fra Sverige brukte Tanqueray No. TEN, sirup av engsyre og solbærblader, hvit vermut, limesaft. Han pyntet med limeskallene som han hadde brukt til juice.

Konkurrenter: Ted Dato og Jørgen Dons konkurrerte mot hverandre i den internasjonale World Class-finalen i Cape Town i 2015.

Før bartenderne ankom København måtte de levere en av oppgavene elektronisk.

I oppgaven “LIGHTS CAMERA.. ACTION” skal bartenderne lage på forhånd og levere noen dager før konkurransen i København starter. Oppgaven består av å lage en video i et klipp som varer maks 1 min 30 sek.

Der skal bartenderen vise en cocktail, beskrive innholdet og vise fremgangsmåten. Videoen skal  også vise bartenderens personlighet.

Følg med videre på HellesKitchen for flere oppdateringer på World Class Nordic Finals 2018.

Innlegget Fokus på bærekraft i årets World Class Nordic Finals dukket opp først på Fokus på bærekraft i årets World Class Nordic Finals

Dag to er gjennomført her i København og de nordiske World Class-finalistene ble satt på ny prøve.

På Gastronomisk Innovation møtte de Rasmus Leck Fisher (kokk som tidligere har jobbet på Chez Bruno i Lorgues og Søllerød kro). Rasmus har bl.a skrevet bok om temaet snaps og vet hvordan man bruker urter og andre ingredienser for å tilføre sprit interessante og velfungerende smaker.

Rasmus Leck Fisher

Les mer: Første dag i World Class Nordic Finals

På bordet ligger syrin, granskudd, røkt sjøgress, sukkertare, wood chips, pepper, engsyre, fire forskjellige sukker, løkblomster, fennikel, rabarbra og andre herlige ingredienser. Dette kan bartenderne bruke.

Rasmus forteller bartenderne om redskapene de kan bruke for å lage en spektakulær cocktail der kun en ingrediens fremheves.

I cocktailen har de valget mellom å bruke Bulleit Bourbon, Johnnie Walker Black Label eller Ron Zacapa 23 som spritbase.

Foruten dette har de et utvalg amari, bittert og hetvin.

Jesse fra Finland vurderer ingrediensene på bordet.

Bartenderne får litt tid på kjøkkenet til å prøve råvarene før de bestemmer seg for en «helt» som skal fremheves i cocktailen.

Josephine, Tristan og Mate

I denne oppgaven stiller Sveriges World Class-vinner 2017 (og nordisk mester 2017) Josephine Sondlo og Danmarks World Class-vinner 2017, Mate Csatlos. Mate havnet på en imponerende 2. plass i World Class Global Final i Mexico samt Tristan Stephenson, cocktail-ekspert, bartender og forfatter.

Jeg tar for meg de norske bartenderene fra denne seansen.

Malin lagde “Tea for tiki”

Hun brukte 50 ml Zacapa som base. Mørk rom og ananas er en klassiker.

Hun ristet cubebpepper og la dem i sukker som hun smeltet til karamell. I karamellen la hun små ananasbiter . Etter noen minutter tilsatte hun sukker og dette ble til en sirup som hun brukte i cocktailen.

I drinken hadde hun også 20 ml ferskpresset ananasjuice.

Hun brygget te på ananasskall, frisk koriander, basilikum og kornblomster. I drinken brukte hun 20 ml av denne teen som hun toppet med før hun pyntet med ananasblader og kornblomster.

Jonas brukte 4,5 cl Zacapa som han hadde infusert med appelsinskall, sitronskall, en klype rosépepper, sanchopepper og kamomille.

2 cl grapefruktjuice

0,75 sitronjuice

2 cl kamomillesirup

Pulverisert sitronmelisse på kanten av glasset.

Kasper konsentrerte seg om sitron i denne oppgaven og presenterte en fabelaktig og frisk whiskeycocktail.

50 ml Johnnie Walker Black label

30 ml sitronsirup som han lagde ved å blansjere sitronskall  i termomix på 50 grader med honning, sukker og sitronjuice.

Bartenderen har en siste oppgave i World Class Nordic Finale 2018 før en vinner fra hvert land pluss en nordisk vinner skal kåres.

Deltakerne blir fordelt på tre kule barer i København: Legendariske Ruby, K-Bar og hippe Balderdash.
Vi journalister blir også spredt rundt på de forskjellige barene og jeg havner på Balderdash der Kasper Gulbrandsen fra Norge skal holde hoff. Det samme gjør Michael Hajiyiannis fra Danmark, Emil Hed fra Sverige og Jesse Leivo fra Finland. Konseptet er enkelt: De skal drive baren i tur og orden og i løpet av 15 minutter skal de presenterer og servere sin signaturdrink til dommeren samt mindre varianter til gjestene i baren.

De skal også ta imot bestillinger som kommer til dem underveis i presentasjonen deres. Disse bestillingene kan komme helt ut av det blå.

Danske Michael (som egentlig er britisk) er først ut og skvetter fælt når første bestilling fra gjestene kommer allerede fem sekunder ut i presentasjonen hans. Han fullfører allikevel og leverer alt han skal innenfor de 15 minuttene de har til rådighet.

Svenske Emil er rolig og behersket, men blir påminnet at han mangler å lage tre gin og tonic til gjestene når det står igjen 40 sekunder. De hives sammen noen drinker som er langt under pari, men på bordet kommer de. Utrolig morsomt å se på.

Kasper fra Bergen drar igang en høyst uformell og annerledes presentasjon. Vi blir ført ut på gaten og får ikke komme inn i baren før Kasper åpner døren til “sin bar” og serverer boksøl fra Hansa til alle gjestene på vei inn i lokalet. Han har dempet belysningen og på anlegget spilles det selvsagt Ralph Meyers and the Jack Herren Band – ekte bergensartister.

Kasper har også valgt å ikke gjøre forskjell på dommerene og gjestene.
– I min bar er alle like mye verdt!
Alle får like cocktail og han står på publikumssiden av baren der han heller opp. Å velge en slik presentasjon kan slå begge veier i en såpass seriøs konkurranse som World Class er. Ifølge dommer, Tristan Stephenson, som var en av dommerene på Balderdash, var dette helt innafor, men han poengterte at det at Kasper ikke hadde de forskjellige komponentene i drinken separat for dommerne å smake på, nok var et lite minus.

Kasper gikk bak baren etterhvert som bestillingene fra gjestene haglet inn og fullførte med stor stemning og godt humør.

Finske Jesse kjørte en uformell finsk stil og fullførte alle bestillinger med to minutter i pluss.

To dager med konkurranser og utfordringer er over for bartenderene og det er tid for fest og kunngjøringer.

De norske bartenderene kan endelig slappe av og gjøre akkurat som de vil. Jonas, Malin og Kasper i fri dressur.

Vi flytter oss over til Brøndum på Kongens Nytorv der dommerene møtes for å bli enige om hvem som stikker av med prisene. Vi andre chiller, snakker og drikker deilige cocktails.

Så er det tid for prisdryss!

Jonas, Michael, Daniel og Emil. Foto: World Class

Danmarks beste bartender: Michael Hajiyiannis

Sveriges beste bartender: Emil Hed

Finlands beste bartender: Daniel Woodwood

Norges beste bartender: Jonas Junge

Nordisk mester: Emil Hed fra Sverige.

Arrangørene fortalte at denne Wold Class Nordic Finals har vært den vanskeligste å dømme noen gang. Det har vært så utrolig jevnt og kun litt over et poeng har skilt i et av tilfellene.

Stor applaus til alle deltakere og arrangører som har gjort en sinnssykt god innsats de siste dagene og spesielt til de norske bartenderne som ikke bar har vært utrolig flinke og inspirerende, men  også sørget for at vi journalister har hatt noen fantastiske dager.

Du kan lese mer om den norske vinneren, Jonas Junge på HellesKitchen ved en senere anledning. Nå skal alle vinneren starte hardtreningen mot World Class Global Final i Berlin i oktober.

Til info: Jeg var invitert til å delta som presse på dette arrangementet i København.

Innlegget Jonas er Norges beste bartender! dukket opp først på Jonas er Norges beste bartender!

Tidene forandrer seg. Det er ikke lenger nok å ha stands der produsentene viser frem produktene sine på matfestival. Det skal mer til for å fange interessen til de fremmøtte.
Jeg har vært på det som jeg vil påstå må være fremtidens matfestival.

Egeskov Slot arrangerer Heartland Festival

Heartland arrangeres hvert år på Fyn i Danmark. Jeg var tilstede på årets festival som fant sted i månedskiftet mai/juni.

Heartland er ikke bare en matfestival. Det er så mye mer. Ifølge arrangørene skal dette være en festival der du blir litt klokere. Det er derfor aktiviteter deles mellom temaene: Talk, food, art, music.

I løpet av de tre dagene festivalen pågår er det masse konserter, seminar, måltider, samtaler og annet føde for hjerne og mage. I år var det ca 18 000 mennesker innom festivalen per dag.

Er det virkelig plass til så mange mennesker? Området er enormt! Festivalen foregår på idylliske Egeskov Slott der Grev Michael Ahlefeldt-Laurvig bor. Hvert år åpner han opp områdene rundt slottet for denne fantastiske festivalen.

Jeg har tidligere besøkt Egeskov Slott og det anbefales også en tur utenom festivalen. Da kan man se veteranmuseet med grevens personlige samling av motorsykler, biler og fly. Du kan også besøke selve slottet og se det berømte dukkehuset som står utstilt i en av salene. Disse områdene er avstengt mens festivalen pågår. I slottet bor nemlig en del av artistene som opptrer under festivalen og litt privatliv må de jo få.

Greven elsker kultur og det var han som for noen år siden ville starte denne type festival på tomta si. Det skal vi andre være glade for. Festivalen er unik og omgivelsene er en opplevelse i seg selv.

Musikkmessig er Heartland en allsidig festival. I år spilte artister som Pussy Riot, Lykke Li, Van Morrison, The The, LCD Soundsystem og ikke minst vidunderlige Patti Smith – for å nevne noen.

Jeg hadde aldri sett Patti Smith live før og falt pladask og endte opp i lykkerus og tårer. Jeg vet ikke om det nødvendigvis var Patti som var 100% ansvarlig for dette, for det var noe med å være på Heartland som gjorde et ufattelig inntrykk på meg. I en tid der tabloidene regjerer kulturdekningen med full trøkk på Paradise Hotel og (etter min mening) for mye ræl og fordummende nyhetsdekning, var det deilig å være et sted der kjærlighet, gode diskusjoner, deilig musikk og kunnskapsformidling var hovedbudskapet. Med en dose av Patti Smiths feminine/maskuline fremtoning og glitrende sanger klarte jeg ikke å holde tårene tilbake.

Festivalen er et museum i seg selv. Fordelt på mange områder finner du moderne kunst, performence art, stillesoner, matboder, scener og mye, mye mer. Hver dag kunne man trene yoga på en av plenene foran slottet.

De store samtalene foregikk i to store sirkustelt, som hver dag var fylt til randen av mennesker som ville lytte til spennende personer som f.eks Salman Rushdie i samtale med Hans Ulrich Obrist med temaet ” IS A SENSE OF BELONGING CRUCIAL TO OUR IDENTITY?”

Skam-skaper, Julie Andem og Borgen-skaper, Adam Price diskuterte ”HAR DE STORE TV-SERIER ET SAMFUNDSANSVAR?”

Yoga på plenen.

Dette er bare noen eksempler fra hva Heartland 2018 hadde å by på av program innenfor musikk, kunst og samtaler. Jeg hadde fokus på det matrelaterte som festivalen hadde å tilby.

For meg var dette rosinen i pølsen. Med dagspass eller festivalpass har du tilgang på alle de fantastiske foredragene der du kan lære masse av Danmarks (og fra utlandet) aller beste kokker og matpersonligheter.

Spisemessig er det lite som minner om festivalmat á la PIP (Piknik i parken) eller Øya. (Kvaliteten på maten på disse norske festivalen er bra, altså. )

På Heartland kan du sitte ned å spise på egen restauranter. Du kan drikke god vin i ekte glass og fra flaske. Du kan spise fem-rettersmenyer laget av noen av Skandinavias aller beste kokker og du kan gå i en av de mange ginbarene på området. Du kan spise lokale spesialiteter fra Fyn og du kan gumle i deg insekter…

Fancy some gin?

Heartland har fokus på økologi, bærekraft, lokalprodusert mat (så langt det er mulig) og terroir (det konkrete området, jordsmonnet og håndverket).

I løpet av de tre festivaldagene nådde jeg å få med meg flere spennende seminarer. Jeg gikk dessverre glipp av noen, men man skal jo også nå å gjøre andre ting, som f.eks å spise, høre på fabelaktig musikk og foredrag, drikke naturvin og øl.

I år var det Christian Puglisi (kjent fra michelinrestauranten Relæ, bakeriet Mirabelle, spisestedet Manfred’s og pizzastedet Bæst som hadde festival-banketten.

Christian Puglisi serverer kveldens siste rett: Råmelksiskrem med rabarbra.

Flere ganger per dag ble det servert en femretters meny  laget av norsk-sicilianeren med mulighet for å kjøpe vinmeny til.

Jeg var heldig å få plass på den aller siste serveringen lørdag kveld.

Til å være et så stort prosjekt med så mange kuverter servert hver dag, er jeg dypt imponert over kvaliteten på måltidet.

Iskrem

For den som bare vil spise og drikke godt på festivalen kan jeg nevne noen av de virkelig gode bodene:

Den fynske ølbar serverte herlige, lokalproduserte håndverksøl.
Grans vin lager rosévin av solbær.

Gasoline Grill serverte selvsagt sin berømte burger. Fantastisk den ene dagen. Ikke så vellykket når det ble for mange mennesker og bestillinger.

Gorm’s Pizza serverte blant annet den legendariske trøffelpizzaen.

Hooked serverte fantastiske Lobster Rolls og vinagre chips.

Nelle’s kaffe (Fyns kaffekjede) serverte alle tenkelige kaffevarianter. Takk gud for kaffe!

Latinamerikansk mat fra BIB Gourmand-restauranten PMY.

Tatar serverer den nye trendretten tartar.

Steensgaard serverte lekre retter med kjøttprodukter og noen produkter lages i samarbeid med Matt Orlando fra restaurant Amass i København.

Den thailandske michelinrestauranten Kiin Kiin serverte deilig thaimat.

Christian Puglisi hadde både vinbar og serveringsted der man blant annet kunne spise den legendariske tartaren som serveres på Manfred’s.

Solfinn Danielsen stilte med egen naturvinbar der du kunne kjøpe hele flasker med superdeilige viner. Til og med skikkelige vinglass fikk man mulighet til å drikke vin av. Det gjør hele forskjellen.

Musling bistro, også de en BIB Gourmand-restauranten i København, hadde egen restaurant med vinbar og ikke minst, skalldyrbar der man kunne nyte østers og store skalldyrfat.

Is med karamaelisert hvit sjokolade, lakris og yuzu. Med flødebolle, selvsagt.

Summerbird hadde et par isvogner og serverte også en limeted edition flødebolle som man kun kunne få på Heartland

Hos Øhave kunne du kjøpe deig til pinnebrød og popcornkjerner for selv å steke brød og poppe popcorn over åpen ild.

Festivalen hadde mange matområder med spennende matboder og barer. Men festivalen varer kun tre dager og da er det dessverre ikke mulig å rekke over alt.

Heartland arrangerte flere unike matopplevelser som man kunne booke separat. En ting var Puglisis festbankett som jeg fikk være med på.

Stedsans in the Woods hadde også sin egen middag som dessverre var utsolgt i lang tid før jeg fikk meldt meg på festivalen.

Gourmensch

Jeg skulle også gjerne ha vært med på en av de to open fire-middagene som Gourmensch arrangerte. Men man kan ikke få med seg alt.

Tasteland

Men det er de mange workshops som fanger min interesse aller mest. Matscenen i det som kalles Tasteland fylles opp flere ganger per dag av matinteresserte mennesker som får høre på spennende matprofiler som øser av sin kunnskap. Smaksprøver vanker også. Jeg henger mye rundt Tasteland i løpet av mine tre dager, kan jeg si deg.

John Wright, kjent som botanisk ekspert i tv-programmet River Cottage og Thomas Laursen – en av Danmark aller mest kjente sankere holdt en workshop om ville vekster i cocktails. Utrolig spennende og jeg fikk masse inspirasjon til å lage drinker hjemme.

Røyking av cocktails. Funket kanskje ikke helt.

Kvaliteten på drinkene deres var kanskje ikke helt balansert, men for noen herlige mennesker!

Smaksprøver til publikum.

Kokk, Matt Orlando fra Amass og bonde, Henning Wiesinge fra Steensgaard snakker om hvordan de kan samarbeide med å lage bærekraftige skinker, pølser og andre kjøttvarer  av biprodukter.

Smaksprøver? Takk, Matt!

Matt Orlando har redusert 75 prosent av sitt matavfall i restauranten og bruker avfallet i forskjellige prosesser som trøking, fermentering, sylting osv. Dette fikk jeg en innføring i under World Class Nordic finals som fant sted i København tidligere i mai.

Bent Stiansen koste seg på festival.

Henning Wiesinge fra Steensgaard forteller om sitt mobile slakteri, dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Vi får servert coppa laget av svinehode smaksatt med Matt Orlandos pulver av brent sitronskall og grønnkål. Vi får blodpølser, lardo smaksatt med eple og kaffegrut, salami smaksatt med tørket sopp. Bent Stiansen er tilstede i publikum og følger nøye med.

Henning Wiesinge, Nadine Redzepi og Matt Orlando.

Christian Puglisi

Christian Puglisi fra bl.a michelinrestauranten Relæ har workshop sammen med bonden Poul Lang Nielsen som driver etisk og økologisk oppdrett av griser på Hindsholm på Nordfyn.

Bonden produserer produkter som Puglisi bruker i sin restaurant Bæst i København. Her får vi smaksprøver av de fantasiske produktene laget i italiensk stil.

Smaksprøver til de fremmøtte.

Christian Puglisi forteller om problematikken med å spise mindre kjøtt. – Når folk sier at man skal spise mindre kjøtt, velger man ofte vegetarisk. Det er det ingen grunn til. – Spis mindre kjøtt, men kjøtt av bedre kvalitet, sier han.

– Kjøpe så dyrt som mulig for da har du mindre penger til å kjøpe noe billig dritt, ler han. Christian Puglisi anbefaler oss å skjære tynne skiver av godt kjøtt og spekemat og så nyte!

Nadine Levy Redzepi – kona til selveste René Redzepi (NOMA) har utgitt den fremragende boken Downtime der hun lager hverdagsmat – I sterk kontrast til ektemannens kulinariske kreasjoner. Dette er en superpopulær workshop der publikum selv må lage mat. På HellesKitchen får du om ikke lenge oppskriften på retten som Nadine viser oss denne dagen. Gled deg!

Peter Frölich aka Brødsherrifen holder workshop om surdeigsbakst og hvordan lage luftig baks. Med min dårlige erfaring rundt surdeig tør jeg rett og slett ikke å se hele workshopen i frykt for å igjen prøve meg på surdeigsstartere. Jeg har allerede drept to og jeg vil ikke ha flere liv på samvittigheten.

I det var som nevnt mange workshops jeg ikke fikk mulighet til å delta på. For liten tid og for mye andre fristelser.

Prxjects Stage er også en egen avdeling på Heartland. Jeg deltok på en Live Podcast-sending om naturvin. Solfinn Danielsen fra Rødder i København har skrevet bok om begrepet naturvin og var i samtale med Lars Bjerregaard som er en kjent, dansk matskribent.

Ifølge Danielsen er naturvin vinen som deler verden.

– Jeg bruker helst ikke uttrykket naturvin , sier Solfinn Danielsen. Jeg forsvarer ikke naturvin. Jeg velger kun vin som jeg liker.
– Vin uten svovel skal man tro på, sier vinentusiasten.
– Jeg møtte vinprodusent, Frank Corneliussen i Paris. Han er Jonny cash av vinverden. Han er ikke opptatt om det er naturvin eller ikke. Det var da jeg falt for smaken på naturvin. Man kunne jo plutselig drikke vin hele dagen, ler Solfinn. Det er lette viner. Jeg beegynte å drikke vin med hånden og ikke med hjernen.
– Pris var plutselig ikke avgjørende om vinen var god eller ikke. Jeg tok reisen fra å være vinsnobb til vinnerd og jeg hadde en trang til å vite mer om disse vinene.
– Jeg er tidligere kokk, sier Solfinn. _ Etter en del pop-ups begynte jeg å se den store sammenhengen. Manfredss var den første i København som startet naturvinbevegelsen I København. Jeg visste at jeg ville jobbe med dette.
Hva er naturvin? Det er vin uten sulfitter og du får ingen bakrus, sier Solfinn Danielsen. – Det er vin uten make up.

– Konvensjonelle viner er det sammen som sigaretter etter at jeg har sluttet å røyke, avslutter naturvinimportøren Solfinn Danielsen.

Heartland har også egen barnefestival, Hjerteland med aktiviteter, matopplevelser og mye mer.

Heartland har vært selve drømmen av en festival. For meg har dette vært en opplevelse jeg vil ta med meg lenge. Jeg gleder meg allerede til neste år. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få med meg denne perlen av en festival. Datoen for neste år er 30.mai-1. juni. Få med deg denne.

Været: Man har målt været på Egeskov Slot de siste 120 årene, eller noe sånt. Det er en helg som har pekt seg ut som selve godværshelgen uten antydning til regn. Det er denne helgen som festivalen nå arrangeres, og det vil den fortsette å gjøre i kommende år.

Men hvor bor man, da? Dette blir litt komplisert og vi fikk kjenne det på kroppen. Egeskov Slott ligger på bygda, langt fra hotell og byer. Shuttlebussene går ikke alltid som planlagt. Mitt tips er å enten bo på Heartlands eget campingområde (som er helt fantastisk!) eller Glampingteltene som er dyrere, men til gjengjeld kan du ta med deg alt inventaret hjem etter festivalen – og ja, de er fylt med dyr, dansk design som for eksempel høyttalere fra Bang & Olufsen.

Jeg bodde en natt i Odense og to netter i Faarborg. Da ble det nattbuss når den dukket opp og ellers taxi. Det kan være litt dyrt, så sjekk dette før du bestemmer deg for overnattingssted.

Takk for i år, Heartland! Ses neste år!

Til info: Jeg har vært på pressetur i regi av Visit Denmark. Heartland var en del av programmet på turen.

Innlegget Fremtidens matfestival dukket opp først på Fremtidens matfestival

Tilbake til det jeg for noen uker siden beskrev som fremtidens matfestival. Der fortalte jeg om festivalen Heartland som hvert år arrangeres på Fyn i Danmark.

Nadine Levy Redzepi er kona til René Redzepi. Hun har også jobbet på Noma, som servitør. Nå er hun kjent som kokebokforfatter. Boken “Downtime” har fått masse oppmerksomhet. Stilen på maten er hverdagsmat og rettene er superfristende og gjennomførbare for folk flest. Jeg har boken hjemme og den er fantastisk fin.

Eggeplommer i soyasaus.

Nadines workshop på Heartland festival var svært populær. Folk ville lære å lage mat av en kjendis. Nadine kom på scenen og hun var så ned-på og superblid. Hun satte straks folk i gang med å lage mat. Hun trenger en gruppe som kan legge eggeplommer i soyasaus. De skal ligge i soyasausen i 40 minutter og soyasausen kan brukes igjen såfremt eggeplommene ikke knuses. Denne teknikken gjør at eggeplommene blir mer faste og får en deilige saltsmak. Du kan la eggeplommene ligge lenger i soyasausen. De vil da bare bli fastere og saltere.

Nadine har kokt sushiris. Den står klar. Nå trenger hun flere frivillige til å lage selve retten som er ris med soyamarinert egg, saftig svinekjøtt og asparges.

Dronningen av hjemmelaget hverdagsmat har et tips til de fremmøtte: – La være med å gjøre ting så komplisert!

Nadine setter folk i arbeid. Slik gjør hun også hjemme når hun har gjester. – Vi skal jo alle hygge oss og drikke vin. Sett gjestene i arbeid, så har alle det fint!

Folk melder seg frivillig og stiller seg opp langs den lange kjøkkenbenken som er satt på på Tasteland – workshop-scenen på festivalen.

Flotte nakkekoteletter og sesongens grønne asparges.

Her skal det stekes nakkekoteletter. Kjøttet kommer fra økobonde, Poul Lang Nielsen, som også Christian Puglisi jobber tett med.

Olje i varm panne. Så skal kjøttet i.

Nadine er nøye med at ingen av hennes “kokkelærlinger” legger kjøttet i pannen før den er skikkelig varm. – Så skal man ha olje i, sier Nadine. Hun bruker rapsolje. – La kjøttet ligge i pannen til det har en fin og karamellisert hinne. Noen drister seg til å løfte opp kjøttet og se på hinnen. Da får de nesten en smekk over fingrene fra den blide hjemmekokken.

Kjøttet ligger i pannen i mange minutter før hjelpekokkene får lov til å snu det. – Så skal pannen ha rikelig med smør, ler Nadine. Og når hun sier rikelig, mener hun det virkelig. Kjøttet steker videre mens hjelperne øser smør over kjøttet. Det saltes og pepres. Så øses det mer smør over.

Her bades nakkekoteletten i smør. Masse smør.

Kjøttet lempes av pannen og legges til siden. I pannen legges 2 cm lange biter av grønn asparges. De vendes i pannen og får en fin hinne etter et par minutter.

Hjelpekokkene skjærer terninger av nakkekotelettene og legger dem tilbake i pannen for å få en fin karamellisering på bitene. Kun et par minutter. Nå er alt klart til å servers.

Hjelperne legger ris og soyaeggeplommer i bollene.

Ris legges i bunnen av en skål. Så legges soyaegget forsiktig på. Asparges og svinekjøtt danderes på toppen. Nå er det bare å hive innpå!

– Ris og soyaegg kan jeg spise hele dagen, sier Nadine. Det kan være frokost, lunsj eller middag.  – Hjemme spise vi mindre mengder kjøtt, men bedre kjøtt, sier Nadine Levy Redzepi.

Takk for flott hverdagsmat-oppskrift, Nadine!

Hva så med alle eggehvitene som blir igjen? Nadine har selvsagt et tips til det og gir oppskriften på kake til publikum. Oppskriften får du her:

Stor Financier Kage:

200 g smør

340 g eggehviter

1 vaniljestang

375 g sukker

125 g mandelmal

45 g tipo 00 mel

Flaksalt

Still ovnen på varmluft og 180 grade.

Legg bakepapir i bunnen på ildfast fat på størrelse med et A4-ark.

Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut frøene. Kegg dem i bolle med eggehvitene og pisk dem stive.

Brun smøret: Skjær terninger av smøret og legg dem i en kasserolle på medium/lav varme. Smøret smelter langsomt til det får en nøttaktig duft og gyllen farge. I en bolle tilsetter du mandelmel, sukker og mel. Vend melblandingen med eggehvitene.

Tilsett smør (men ikke bunnfallet) og bland godt.

Ha deigen over i den ildfaste formen (evt bakeform). Dryss flaksalt over og sett i ovnen i 24-30 minutter.

Kaken vil heve i ovnen og falle sammen når den kjøler ned. Spis den avkjølt med is og bær.

Til info: jeg var på pressetur til Fyn med Visit Denmark

Innlegget Lag Nadine Levy Redzepis enkle koserett dukket opp først på Lag Nadine Levy Redzepis enkle koserett

For ikke mange ukene siden besøkte jeg en fantastisk festival som heter Heartland på Fyn i Danmark. Den må du få med deg neste år hvis du er opptatt av mat, musikk, kunst og gode diskusjoner.
Da jeg var på festival bodde jeg blant annet i en liten by som heter Faaborg. Den hadde jeg jo aldri hørt om tidligere, noe som man bare må klapse seg selv på lanken og rive seg i håret over. Det er jo et lite paradis! Og totalt ukjent for de fleste.

Faaborg

Jeg kan ikke fatte at folk på død og liv må trøkke seg sammen og reise til de aller mest kjente stedene for så å måtte betale skyhøye priser for overnatting og dårlig mat. Du skal ikke langt unna et kjent sted før det dukker opp en perle som nesten ikke har turister.
Faaborg har turister, men det er ikke plagsomt. De har bindingsverkshus og brosteinsbelagte gater. Ikke bare i en gate, men over det meste av byen. De har en aktiv havn med ekte fiskebåter, røkeri og til og med et flott badeanlegg. Byen er bygget for innbyggerne, ikke for at det skal være turisme her et par måneder per år.
Nesten alle hus har havutsikt. Dette høres nesten for godt ut til å være sant, ikke sant?

Jeg bodde ikke inne i selve byen, men på Hotel Faaborg Fjord, et enkelt hotell med fantastisk beliggenhet ved vannet og med en superdeilig frokostbuffet. På vei ut til hotellet fra byen kjører du blant annet forbi en miniatyrby etter modell av Faaborg by. Gøy for noen, tenker jeg. Jeg er ikke helt der. Jeg vil heller ut på sjøen. Og fra Faaborg kan man ta ferge ut til en av de mange øyene utenfor.

Jeg drar til Bjørnø, en gammel smuglerøy. Den lille fergen som frakter folk over tar nesten ikke noen tid i det hele tatt, så tur på sjøen kan det knapt kalles. Et lite kvarter pluss minus er alt som skal til for å komme til knøttlille Bjørnø. Ikke er det bjørner her heller. Bortsett fra en bjørnestatue i en hage ved fergeleiet. Hva har så denne øya som er verdt et besøk? Vi kunne ha dratt til Lyø som er kjent for å serverer fabelaktige pizza og gin og tonic.

Gasolin’ was here!

Bjørnø er en bilfri øy der det bor ca 30 personer. På det meste har det bodd hele 144 personer her.

Vi går forbi en gammel skolebygning. – Her lagde Gasolin’ sine første plater, sier vår guide Leif. Jasså!? Nå begynner det å bli interessant! Det er ikke fritt for at jeg er stor Kim Larsen-fan, og spesielt Gasolin’ er drittøft den dag i dag, synes jeg.
Bjørnø har fine strender og du finner i alt 16 gårder her. Beboerne kom opprinnelig fra Ormø på Sjælland og det er derfor ikke uvanlig å høre sjællandsdialekt her.

Ok. Gasolin’ was here. Hva mer? De har en pølsekiosk og en kafé. Kafeen har til og med overnattingsmuligheter. Men det har også Leif! I en trehytte!

Leif kjører “bussen”

Først hopper vi ombord i Bjørnø-bussen som er en ombygget traktor med lasteplan og vintagemøbler. Vi humper opp og ned langs marker og enger.

Vi kjører opp på øyas høyeste punkt der vi ser ytterkantene av hele øyriket. Det er ikke stort, men det er vakkert.

Vi kjører til Leifs hytte i treet som har fått navnet Shangri-La. Her har Leif laget et krypinn av ting han har funnet i låven. Man kan sitte på den knøttlille verandaen og se utover en bitteliten innsjø der det garantert er froskeleven på kveldstid.

Det var Bjørnø i korte trekk. Jeg har sansen og kunne faktisk godt tenke meg å overnatte i trehytta. Kombinert med fastland (Fyn er jo en øy. Kan man omtale det som fastland, egentlig?) og et par andre øyutflukter kan man få en ganske så fabelaktig ferie i området.

Tilbake på fergen som går hele åtte ganger får vi servert rabarbrapai laget av Leifs kone.

I Faaborg får vi en guidet tur og besøker selvsagt det gamle klokketårnet som står der byens aller første kirke i sin tid lå. Jeg feiger ut på vei opp i klokketårnet og får høydeskrekk når jeg prøver å gå opp den smale tretrappen som er bygget ut fra veggen. Ikke snakk om at jeg skal opp der. De andre går opp og de blir lenge. Jeg hører klokkespill og latter. Hva driver de med der oppe? Og sannheten er at de drikker prestens hjemmelagde valnøttsnaps fra barskapet han har laget i klokketårnet. Hadde jeg visst dette skulle jeg da alltids klart å karre meg oppover på knærne.

Jo da. Presten lager snaps. Som alle andre i byen. Hvert år er det et eget snapsemesterskap der en vinner den gjeve tittelen “Årets snaps”.
Valnøttsnapsen er nydelig. Jeg får en smak når de andre kommer ned. Godhjertede folk. Takk!

Vi går rundt i den særdeles pene byen. Nede i havnen går vi for lunsj på Det Hvide Pakhus, som jeg ville ha trodd var et sted der maten er sånn halvveis. Der tar jeg feil. Dette er et sted for lokalbefolkningen og de stiller krav. – Vi lager ikke steder for turistene, forteller presten, som blir med oss til lunsj.

Jeg går for en sildeanretning og en iskald lokal øl. Den er fantastisk! De andre skryter av den lekre pariserbøf, og jeg tenker at en slik en kunne jeg godt reise tilbake for.

Pariserbøf

Til info: Jeg har vært å pressetur med Visit Denmark.

Innlegget Fyns ukjente perler dukket opp først på Fyns ukjente perler

Erik og jeg har bestemt oss for en ting – nemlig å besøke Noma alle tre sesongene i år. Det høres nok råflott ut. Og tro du meg, det er det også. Det koster å spise på Noma. Det gjør det også å reise til København, og selve overnattingen er heller ikke gratis.
Når vi nå har bestemt oss for å prøve Noma tre ganger på et år så er det en grunn til det. Noma gjør noe ingen andre gjør. De deler inn sesongene etter «sjømat», «grønnsaker» og «vilt og skog». Det er som å gå på en ny Noma hver gang. 

Det betyr tre unike opplevelser på et år. Opplevelser som kan måle seg med en fotballkamp mellom favorittlag eller en konsert med en musiker som du vet ikke kommer til å opptre med det samme materialet en gang til. Derfor gjør vi dette. Derfor velger vi å bruke så mye penger på det. 

Bordet til årets grønnsakssesong ble booket i våres. Datoen var merket av i kalenderen. 

Vi hadde glemt en vesentlig ting – nemlig å booke fly.
Dette viste seg å bli en dyr affære. Skulle vi virkelig brenne av så mange tusenlapper for å fly til Kongens by? Skulle vi avbestille bordet? 

Nei, vi skulle ikke avbestille bordet. De ville ha gnagd oss i årevis etterpå. Vi fikk rett og slett hive oss på bussen. Og det gjorde vi. Bussen fra Oslo til København tar åtte timer. Verre er det ikke. Og med tanke på hvor mye vi flyr i jobb og privat, så føltes det helt ok å ta bussen av miljøhensyn, til en av verdens aller beste restauranter. 

Noma ble skrytt opp i skyene da de åpnet dørene til sin nye restaurant i vinter. De heter ikke Nye Noma eller Noma 2.0. De heter fremdeles Noma. Restauranten ligger bare på ny adresse. 

Noma sett fra andre siden av bukten.

Noma ligger idyllisk til ved vannet på Refshaleøen. Da Erik og jeg var her i mars var det snøstorm. Nå er det vill vegetasjon og tropesommer. Det er litt av det unike ved Nomas nye beliggenhet og utforming. Naturen forandrer seg i takt med menyen som serveres inne. 

Når man ankommer Noma blir man tatt imot på den mest vennlige måten du kan tenke deg. Det er som å møte gamle venner selv om du ikke kjenner noen av dem.
Du blir vist inn på området i tur og orden. Du går langs de mange drivhusene på den ene siden og høyt siv og blomster på den andre siden.
Når du åpner døren står alle som jobber på Noma og tar imot deg. Man blir nesten litt forlegen. – Er alt dette bare for oss, tenker man. Alle får denne velkomsten og det setter på en måte lista for hvordan servicenivået er gjennom hele oppholdet. Det er godt å være på Noma.

René Redzepi selv står der og håndhilser på oss og ønsker oss velkommen tilbake. Å si at man blir litt starstruck er ingen overdrivelse. 

Lokalet på Noma har skiftet ham. Da sjømatsesongen pågikk var det tørket tang og tørkede sjødyr på veggene. Nå er det blomster og høy. Dørene ut til området rundt er åpnet opp, og vi sitter praktisk talt ute i naturen og ser himmelen forandre seg i takt med klokka. Vi har aftenbord og dermed får vi se hvordan naturen og lokalet skifter belysning etterhvert som kvelden siger på.

Vinene fra drikkemenyen skifter også farge etterhvert som solen forsvinner – og går fra lys gul til ravfarget. Det er neppe tilfeldig. Ingenting av det som presenteres for oss er tilfeldig.

At alt er gjennomtenkt betyr ikke nødvendigvis at alt faller i smak. Erik og jeg spiste retter vi var svært uenige om. Det var retter vi måtte fundere på til dagen etter. Det var inntrykk som måtte fordøyes. Vår samtale gjennom måltidet får du et utdrag av her. Jeg har tillatt meg å skrive våre tanker uten å gi noen konklusjon. Jeg anmelder ikke måltidet og opplevelsen. Det blir ingen terningkast eller tommel opp eller ned. Vi ble utsatt for så mange nye smaker som man ikke kan ta inn uten å reflektere over dem en stund etter måltidet. 

Det har vært lite skriverier om den nye sesongen som Noma presenterer. Det er egentlig litt rart, synes jeg. Personlig mener jeg at sesongen skulle hatt like mye oppmerksomhet som første sesong. Rett og slett fordi det er en ny restaurant uten noen av rettene fra forrige sesong. Noma må ses på som tre restauranter – en for hver sesong. 

Utsikten far der vi sitter.

Erik og jeg sitter altså ved et av de beste bordene med full utsikt til kjøkkenet og med ryggen til Københavns sommernatt. Vi sitter praktisk talt i en blomstereng. 

Nomas bergenske sommelier Mads Kleppe tar oss profesjonelt og vennlig i mot ved å servere bobler. 2014 Weiss Sekt (Steiermark) fra Strohmeier. 

For å sette temaet for sesongen kommer det ut en urtepotte til hver av oss. Gjemt mellom stilker og blader stikker det opp et sugerør. Første rett er servert. 

Varm, smøraktig og tykk potet- og hylleblomstsuppe skjuler seg under jorden. Poteter vokser under jorden. Selvsagt ligger suppen under jordoverflaten. 

Suppen har en nøtteaktig smak med hint av karve. Varm suppe på en varm sommerkveld er faktisk ganske tilfredsstillende.
Med nesa inne i urtebusken suger vi opp den deilige suppen. Vi har forskjellige urter og det dufter som et drivhus. 

Under sjømatsesongen startet også menyen med en suppe – kraft laget på sjøsnegler.

Mer snacks kommer inn. Lekre små, sprø nypotetterter med roseolje og blomkarse. Litt bitterhet av blomstene passer så godt til den kremete poteten.

På en lavendelstengel er det formet en sommerfugl laget av fruktskinn laget av tindved og solbær. Fruktskinn er vanlig å se i Georgia og landene rundt Østersjøen. Det er blendende vakkert. Små granskudd gir en nydelig smak, og lavendelstengelen gir aroma til den lille, vakre munnfullen. 

Japanske kommandoer ropes ut fra kjøkkenet. Praten går ved bordene. 

Nå kommer det inn en tallerken som vi egentlig stusser over. Det er sesongens pickles bestående av kjernen på grankonglen, squash og diverse urter.

Dette skal vi spise med fingrene, og det føles litt rart. Du får smaken av sevje fra konglen. Inn kommer også en terte med tang og tare som en liten homage til sjømatsesongen. Det samme gjelder de knøttsmå, syltede konglene som også ble servert i forrige meny. Nå har de fått nytt liv i denne grønnsaksretten. 

Tang- og tareterten lukter frisk sjø og smaker deretter også. Pickles passer godt til, men det er fremdeles litt rart å spise med fingrene. 

Kanskje ikke vår favoritt, og der er vi ganske enige. Det minner mer om en buffet enn en rett. Vel å merke en Noma-buffet. 

Vi får en 2016 Cuvée Raphaëlle (Jura) fra vinprodusent og filmmaker Cathrine Hammoun i glasset. Den dufter stall og fjøs, men smaken er formidabel og vinen går svært godt til de neste rettene.

Helgrillet og sotet løk. Den snittes og fylles med mer grillet løk, sitrontimian og lavendel. Den er vakker og naken der den ligger på det jordfargede linkledet. Vi åpner den og det lukter deilig grill. Fyllet er søtt og aromatisk. Dette er måten jeg spiste løk på sommeren da min mor grillet hel indrefilet. Vi pleide å servere grillet løk med en klatt kryddersmør, så for meg er ikke dette en smaksåpenbaring. Det er mer nostalgisk.

Den neste retten er tredelt og kanskje en av de aller beste. «Sigarene» laget av agurkskinn og salte urter minner i smak og konsistens om fylte vinblader. De er utrolig deilige og myke. De smaker litt som aubergin fordi den er kremete i konsistens. Vi hadde aldri gjettet at dette var agurk hvis vi ikke visste det. Kan dette være en slags hyllest til Renés hjemland Albania der vinblader brukes i matlagingen?

På en boks med høy ligger lettrøkte vaktelegg med en nypepølse. De kaller «pølsen» chorizo. Smaksmessig skjønner jeg hva de mener. Det er en trend å lage faux kjøttprodukter, og Nomas variant inneholder altså nype, safran (som er en blomst og som derfor passer inn i denne sesongens meny) og chili. Det er en eksplosjon som treffer munnen etter at man har spist den. 

Pølsen ser ut som en skive bottarga. 

Inn kommer også en liten skål med vårens morkler fylt med bjørkenøtter. Disse spiser vi med nydelige gafler laget av bein. 

Beintemaet går igjen gjennom menyen og er kanskje en rød tråd som ender opp i vilt- og skogsmenyen som står for tur når Noma åpner restauranten med nytt tema sent i høst. 

Morklene er kjøttaktige, lune og trøstende. En bolle med dette neste gang man er litt lei seg, og verden blir et fint sted igjen.

Denne trioen av retter faller i smak hos oss begge. 

Urtepotter bæres ut på nabobordene og folk stikker hodet ned i «urtehagen». 

Nå kommer retten som nok var min favoritt. Friterte ringblomster i en deig laget på surdeigsstarter (og surdeigsbrødet får vi senere i menyen). De er krydret med det jeg tror er kanel og kardemomme. I en liten kanne får vi servert en eggelikør laget på eggeplommer og whisky. Ideen er å dyppe de lette, friterte blomstene i den deilige sausen. 

For meg gir dette en smak av nyfriterte churros eller smultringer. Erik synes den er i overkant salt, men jeg elsker den. Skikkelig. 

Sausen er fantastisk god og legger seg godt rundt de friterte blomstene. En lett bitterhet fra blomstene gir en nydelig helhet. Vinen passer veldig godt til.

Skyene samler seg utenfor restauranten.

De har ikke åpent til lunsj denne sesongen. De kjører heller to bordsettinger om kvelden.

Det er tid for en ny vin, og vi får 2013 Siléne (toruaine) fra Paul & Carinne Gillet i glasset. En ren sauvignon blanc. Flasken er fraktet med båt fra Brest. Jeg har tidligere skrevet om båten Greyhound som går mellom Frankrike og Charlestown i Cornwall. Dette er gamle seilskip som frakter varer på den gamle måten “Shipped by Sail Power”. Sir Tim Smit er mannen som har fått i gang dette initiativet på britisk side. Noma handler også med dem. 

Neste rett er en skål med sesongens siste erter og sesongens første, ville blåbær servert med pisket krem og en deilig kraft laget på ertebelger. Igjen får vi skjeer laget av bein.

Det er deilige kontraster i smaken. Retten er både floral og salt, og sødmen kommer fra ertene. Vinen er perfekt til.
Keramikken er nydelig og går i grå- og grønntoner denne sesongen.

Inn kommer norske Julie som jobber her i fire uker. Hun er utleid fra Renaa i Stavanger. Hun har vakre tatoveringer på armen av både timian og blomster. Snakk om å passe inn i denne sesongens tema. 

Ceviche av jordbær, morbær, reddiker og grillede miniagurker. Retten kommer i en kraft som minner om en ceviche. Vi scooper opp de deilige og ekstremt flott presenterte råvarene med en skje med beinhåndtak. Vi er begge enige om at dette er veldig godt. Det smaker hylleblomst, men vi aner ikke om det egentlig er i retten. Utrolig friskt. Kveldens kanskje flotteste presentasjon. Eriks favoritt så langt. 

Vinen vi får til er nesten tropisk i smaken og passer igjen perfekt til retten. Det er 2016 Himmel Auf Eden II (Ilmitz) fra Christian Tschida.  Vinen demper syrenivået i retten. 

Fremdeles klarer Noma å gi meg opplevelser der jeg får kombinasjoner og smaker som jeg aldri har fått før. 

Umami flatbread serveres på en linserviett.  Brødet er grillet ute på den store, spesialbygde grillen. Den er laget av kojimel og øl. På toppen ligger alt som er ferskt fra hagen akkurat nå: Urter, salat, grønnsaker og blomster. Dressingen er laget av rabarbra og solsikkekjerneolje. Den er vakker, men vrien å spise. Jeg er redd for å søle fordi den er ganske stor. Den lukter veldig godt og den er veldig sprø. Det er som en god salat med en god vinaigrette. Veldig pepperaktig og sennepsaktig dressing.
Vi er litt i tvil om denne retten. Det er rett og slett en salat, og vi er usikre på om man trenger en slik rett på dette tidspunktet i måltidet. Vinen bringer frem mange florale toner i retten. Det er rose, sennep, koriander. Det er som å spise en blomstereng. Det er godt, men i overkant mye smak. 

Det er åpenbart en mann som har konstruert retten, for han har ikke tenkt over at man kan søle på klærne når man spiser den. Brødet (som smaker fantastisk) knekker, og salaten faller lett av. Vips har man dressing på silkeskjorten.

Vi får en lun kraft laget på sopp og sjøgress i en steingodskopp. Dette er i stedet for vin. Den er ekstremt aromatisk. Så kommer en liten pannekake laget av karamellisert og fritert melk fylt med ost og persille. På toppen ligger skiver av trøffel. Pannekaken er lun og spises med fingrene. De er glade i det på Noma. 

Denne retten er helt meg. En fyldig og deilig rett der jeg ikke savner kjøtt i det hele tatt. Dette gir oss skikkelig godfølelsen. Dette er en rett som forbereder oss til neste sesong der vilt og skog står på menyen. Jeg gleder meg allerede til det. 

Et nytt sett med beinbestikk kommer inn på bordet. 

Skålene laget av bivoks er inspirert av forrige sesong. De er fylt med multekraft og bivoks, blomster og pollen. Blomstene er en kombinasjon av søte, krydrete og bitre smaker. Det er en ekstremt vakker rett. 

– Jeg tror ikke jeg har sett en så vakker rett noen gang, sier Erik.  

Vi får øl til retten. «Geranium» er laget av vår sommelier Mads Kleppe, og Flying Couch Brewery. Det er en Berliner Weisse laget på geraniumblomst med syrlig, urtete og floral smak.
Det er definitivt blomster man smaker – både av ølet og retten. Voksen som er infusert i kraften gir en støvaktig følelse i munnen. Multen er fremtredende. Retten er veldig frisk. Men nå er jeg ganske forsynt med blomster. Det er krevende med alt som foregår av florale smaker. 

Vi blir presentert for praktverket som jeg har ventet på. Shawarma laget av sellerirot og trøffel. Den kommer vi til å se senere i måltidet. 

Inn kommer 2016 rkatsitili fra georgiske Pheasant’s Tears. Denne vinen har vi drukket masse av, både i Georgia og hjemme i Oslo.

Neste rett er en inspirasjon fra to pop-ups Noma har gjort de siste årene, fra Mexico og Japan. Vi får en slags mole laget på valnøtter (redusert i tre dager), sjøgress og gresshopper med en krem (litt som silken tofu) laget på gresskarkjerner. Dette serveres med grillede roseblader som nesten smaker som de tørre skallene rundt salte, ristede pistasjnøtter. 

Gresshopper i en grønnsaksmeny, vil noen spørre. Det er en grønnsaksmeny, ikke en vegetarmeny. 

Vi er heldige som får denne vinen, for lageret er tomt og det er kun en flaske igjen. Den skal åpnes om noen uker, når vinmakeren John Wurdeman fra Pheasant’s Tears kommer på Noma.

Bestikket vi får som redskap er klassisk japansk. Sort og burgunder. Lakket. 

Retten har en fantastisk konsistens og smak. Jeg var litt lei av å tygge blader og blomster, så denne retten var kjærkommen. Rosesmaken er dempet i grillprosessen. Begge liker retten svært godt, men ikke alle har gjort det. Det har vært delte meninger om denne retten blant gjestene. 

Noma har gått veldig ut av det nordiske og bruker masse inspirasjon fra sine reiser i utlandet, selv om de fleste råvarene fremdeles er nordiske. 

Vi får en skikkelig tollekniv på bordet. Igjen et lite hint om sesongen som kommer på neste meny. 

Tynne skiver av sellerirot med linfrø (for å lime sammen lagene, vil jeg tro) og trøfler. Skivene som skjæres av den store shawarmaen karamelliseres og serveres med rips (for syre) og eplene som grilles sammen med shawarmaen. Salaten som ligger sammenrullet er blader og gjær. Sausen er laget av trøffel og sjøgress. 

Dette er en meget tilfredstillende rett som skal være kveldens «kjøttrett». Den er ekstremt god og rik. Den er smøraktig, karamellisert og lekker. De har klart å få frem de deilige lagene som en shawarma laget av lammekjøtt og fett har. Det er som å spise godt, marmorert kjøtt. 

Dette var retten jeg hadde gledet meg aller mest til, og forventningene er innfridd. Så til de grader! Sausen vil jeg ha intravenøst på mitt dødsleie, for dette er noe av det beste jeg har smakt. Fullt umamikick fra sjøgress og trøffel. Det er ren og skjær hygge. 

Man savner ikke kjøtt på noe som helst tidspunkt i denne retten – eller menyen som helhet når det er sagt. Vinen passer veldig godt til også. Bedre enn til forrige rett. 

Snakk om å bryte tradisjoner. Nå kommer brødet på bordet. Varmt surdeigsbrød i skiver med deilig, sprø skorpe. Det er der for at man skal scoope opp all den deilige sausen på tallerkenen, men også til å ha med syrlig smør på. 

Vi får også dampede artisjokker: blader og hjerte delt i båter. De er dekket av en syrlig vinaigrette. Det er deilig etter en så rik rett og den fungerer egentlig som en ganerenser. Nå er vi støggmette, som vi sier på trøndersk. Brødet hjelper ikke på det problemet, altså, men akk så godt. Vi må dessverre legge igjen litt mat, for vi er ikke ferdige med måltidet ennå.

Utenfor regner det.

Det regner utenfor. Det er kortvarig, men det gir en enorm hyggefølelse å sitte for åpen dør med en varm og lun stemning innendørs. Etter regnet dufter det deilig av gress og blomster. Hvor perfekt er ikke det når man sitter og spiser en grønnsaksmeny? Dette er så stemningsfullt at det er vanskelig å finne ord, og vi er evig takknemlige for å ha blitt plassert på akkurat dette bordet som nesten gir følelsen av å sitte utendørs.

Dessertene står for tur. Første rett er en bolle med små, gjennomsiktige tortellini der «deigen» er laget av hvite rips og fylt med nype. De ligger i fløte. Retten er dekorert med urter og blomster.

Vi får en helt annen type skje til retten. En metallskje som man finner i alle hjem. Jeg tror jeg vet hvorfor. Dette er en rett som er ekstremt nostalgisk og smaksmessig veldig hjemmekjær, særlig for mange dansker. Jeg er halvt dansk og har vokst opp med fruktgrøt og fløte. For meg minner retten om smaken av plommegrøt. Den er litt syrlig og søt på en gang. En deilig og vakker rett! 

Siste vin ut er 2009 Likor (layon) fra Jean Christophe Garnier. Den er mørk ravfarget som en flott solnedgang. Den andre desserten er Mold Pancake. Det er en pannekake laget av bygg og mugg. I midten er det en skive iskrem laget på plommekjerner. Sausen er en søt og syrlig årgangseddik. Iskremen er nydelig. Lefsen rundt er laget med samme mugg som på en brie. Lefsen er myk, og retten skal spises som en taco. 

Det er noe med konsistensen på lefsen. Den er deilig å ta på, akkurat som fløyel eller overflaten på en brie, men konsistensen er for myk og den smaker for «grønt». Denne liker jeg ikke uansett hvor mye jeg prøver. Jeg elsker brie. 

Erik elsker retten. Han liker ikke brie.

Vinen er perfekt til. 

Menyen har hatt til sammen syv viner. Det holder med så få viner for det gjør at man ikke blir så smaksforvirret. Jeg liker Nomas måte å servere vinmeny på.

Det er mørkt utenfor. Utenfor veggene på Noma lever en revefamilie, ender, insekter og andre dyr. 

Nå kommer avslutningen. Vi startet med en blomsterpotte og avslutter med en blomsterpotte. Det er rett og slett en kake med mousse laget av crème fraîche med tynne lag sukkerbunn smaksatt med lavendel, stikkelsbær, roser, engsyre og verbena. Vi får en stor tollekniv som vi skal dele blomsterpotten med. Alt er spiselig og det er bare å skjære den i to. 

Til retten får vi også en skål med moreller og gule plommer. For en flott avslutning. Bløtkake og frisk frukt. Akkurat som en 17. mai-feiring i Norge eller en lagkake på en fødselsdag i Danmark. Selve terrakottakrukken er laget av en slags karamell. 

Måltidet er over. Det er ikke kake igjen.

Vi går over i salongen. Akkurat slik man gjør hos gode venner. Og det føles som om man har vært på middag hos gode venner. Noma gir gjestene sine den følelsen. 

Jeg skal ikke konkludere. Man kan heller ikke sammenlikne forrige meny med denne. Det er to helt forskjellige ting. For meg var forrige meny lett å like. Denne måtte jeg jobbe mer med, og jeg tillater meg derfor også å si at det var enkelte ting jeg ikke likte. Men jeg sitter igjen med en hel masse inntrykk og smaker som jeg aldri har følt eller smakt før. Det i seg selv er det ikke så ofte man opplever.

Innlegget Utfordret av Nomas nye meny dukket opp først på Utfordret av Nomas nye meny

I år har Erik og jeg hatt en dyr hobby. Vi har besøkt Noma i København tre ganger, en gang for hver sesong. Menyen har forandret seg totalt hver gang, det samme har interiøret. Det er som å ha vært på en ny restaurant hver gang. 

Vi har valgt å bruke 5000 kr hver per måltid og i tillegg tatt fly eller buss fra Oslo, bodd på hotell og spist andre måltider i København under turen for å prøve dette unike konseptet som Rene Redzepi og hans strålende team av flinke folk har utviklet. Du kan selv regne på hva det har kostet oss i år. Det er ikke småpenger og noen vil sikkert hevde at det er å strø rundt seg med penger. Jeg ser på det litt annerledes. Men jeg har ikke råd til å gjøre det samme neste år. 

I vinter åpnet Noma ny restaurant på ny adresse etter å ha vært stengt en lengre periode. Restauranten skulle ikke ha en vanlig meny. De valgte å dele inn sesongene ut fra det som er best akkurat der og da. Sjømat på vinteren, grønnsaker på sommeren og vilt på høsten.
Dette høres veldig fornuftig ut, og det har det også vært, etter min mening.
Sjømatsesongen skrev jeg om for VG. Dette har vært min favorittsesong. Jeg elsker skalldyr i alle varianter og jeg nøt hver en bit.
Grønnsakssesongen (som du kan lese om her) var ikke min favoritt. For meg ble det for mange smaker og for mye blomster.

Nå er jeg klar for ny sesong.

Vi spiste på Noma sist lørdag. Vi er ganske sent inne i viltsesongen, men vi ville prøve å time besøket så nære opp mot min bursdag som mulig. Fordelen med å spise så sent ut i sesongen er at man vet hva man kommer til. Ulempen med å spise så sent ut i sesongen er at man vet hva man kommer til. Instagram er et helvete. Du får spoilers hvor hen du klikker. Og det har især vært et bilde som har sjokkert hele den matinteresserte verden. Bildet er av et andehode som er åpnet og hjernen titter ut. Dette er en av rettene jeg frykter. 

René gjør åpenbart dette for å sjokkere. Jeg tror ikke noe på at det handler om å «bruke hele dyret» – en vending som allerede har nådd å bli en klisjé hos folk som tror de vet hva bærekraft og miljøvern handler om.
Andehjernen kunne ha vært servert på en annen måte uten andehodet og det hadde ikke vært spektakulært. Det er klart Noma er ute etter å sjokkere nok til å få Instagram til å koke. 

Nå er vi i København. Det er desember og det er mørkt. Stien inn til restauranten er diskret opplyst.

Vi starter med en tur innom drivhuset der vi får te å varme oss på. Her venter vi i tur og orden på å gå inn på Noma.

Hvert selskap får en personlig velkomst i det man går inn av døren, det er derfor vi slippes inn i puljer. Utenfor hoveddøren ligger et lass med reinsdyrhorn. Det er ingen tvil om hvilken sesong vi beveger oss inn i.
Utenfor står nakne stammer med grønn- og sortkål som en slags nordisk palmeskog. Da vi var her i sommer flommet området over av blomster og ville vekster. Vi går inn i en tid der alt går i dvale, og «kål-palmene» er det eneste som vil klare seg de neste månedene. 

Interiøret på Noma er forandret fra forrige gang.  Nå henger det fuglevinger på veggen. Det store bordet i entréen bugner av mose, kongler, vinterfrukter og furukvister. Dekketallerkene som pryder bordene er laget av banket jern. Denne sesongen handler om blod, jakt og hagl. 

Eyvind Hellstrøm har fått vårt faste bord. Han feirer 70-årsdagen sin med kjæresten sin. Vi får et særdeles fint bord vi også, og han har rundere dag enn meg, så alt er tilgitt. Grattis med dagen, chef!

Sommelier Mads Kleppe skjenker nydelig musserende i glasset. 2015 Bulles De Comptoir fra Charles Dufour.

Vi starter slik vi har gjort de to andre sesongene, med en varm suppe. I sjømatsesongen fikk vi et sjøsnegleskjell fylt med deilig kraft. I grønnsakssesongen hadde de kreative kokkene laget en potetsuppe som måtte suges opp fra jorden på en urtepotte. Denne gang skal vi ut på vidda. Det er jo viltsesong, og vi må komme i den rette stemningen. Inn kommer en skål med mose og små kongler. Vi får beskjed om å drikke langs kanten og ikke spise mose eller kongler. Det får vi mulighet til senere blir vi fortalt.  

Dette er en varm kraft laget på sopp, mose og fermentert ekorn i form av en garum. Garum er den gamle, romerske fiskesausen som gir en fantastisk konsentrert smak. Til grønnsakssesongen lagde Noma en garum på kyllingvinger. Nå ekorn.
Ekornet er Danmarks nasjonaldyr  – og det er fredet (Ekornet som Noma bruker er fra Storbritannia). Det er ikke uten sterke protester at Noma kjører på med første provokasjon allerede i første rett. Danskene har reagert og protestert.

Fordi du drikker langs kanten får du en deilig lukt av reinmose og jord når du trøkker nesa ned i pynten. Det smaker skog og sopp. Jeg får assosiasjoner til de mange soppturene jeg hadde i barndommen. Når du går på kantarelljakt i skogen rett etter regnvær lukter hele skogsbunden av sopp. Denne kraften smaker og lukter som dette. Den er syrlig og smaker rå sopp, ikke tørket sopp.

Vinen passer perfekt til. 

Fra kjøkkenet høres japanske kamprop. Dette har Noma tatt med seg fra da de hadde pop-up i Japan.

Nå starter vi på reinsdyr-festen. Dette er en seksjon med retter laget av reinsdyr. 

Vi får tartar av reinsdyrhjerte med et lass gjøksyre på toppen. I en skål ved siden av ligger en sammenpisket, røkt eggeplomme med maur på toppen. Langs kanten på skålen er det penslet med en blanding av tang- og tare-paste for å gi salt til retten. Mauren gir syre til eggeplommen.
Det som er litt klønete her er at vi skal spise dette med fingrene. Vi tar litt tartar og gjørksyreblader og dypper dem i eggeblandingen. For meg blir dette for Fred Flintstone. Jeg har ingen problemer med å spise mat med fingrene. Det er ofte en befrielse å kunne ta opp maten med fingrene og spise den, men en tartar er ikke en av rettene jeg ville funnet på å spise på denne måten. Jeg skjønner ikke poenget. Vi er i 2018. Det finnes da for helvete bestikk. 

Når det er sagt er retten helt fantastisk. Kombinasjonen av det møre kjøttet, de friske og syrlige bladene, den fete eggesausen, syrekicket fra mauren og den deilige, salte smaken av tang og tare gir en perfekt rett. Er det litt pepperrot som skjuler seg under bladene også?

Nå går vi videre med vinmenyen. Til nå har vi hatt stor glede av den deilige musserende vinen som jeg aldri har smakt maken til tidligere. 

I glasset får vi 2017 Els Bassots fra Escoda Sanahuja. Jeg kjenner til denne produsenten godt fra Barcelona.

Nå skal vi endelig spise reinmose. Inn kommer en fritert mose med reinsdyrbrissel i midten. Denne skal også dyppes i eggesausen fra forrige rett.
Retten smaker litt asiatisk og er godt krydret, hvis man kan si det. Konsistensen er både knasende og ekstremt myk på en gang. Retten minner meg om en av favortittrettene fra forrige sesong: Den friterte blomsten som også skulle dyppes i eggesaus. For meg minnet den om en perfekt churro. 

Vinen bringer frem de kjøttaktige tonene i retten. 

Vi fortsetter med reinsdyr og nå er det hjernen som er brukt. Karamellisert melkeskinn, trøffel, islandsk wasabi og reinsdyrhjerne servert som en taco. Konsistensen er myk og fet. Smaken er vidunderlig. Det er ikke noe problem å spise hjerne når den  presenteres slik.
Jeg synes den har en slags persillesmak som kan minne om sausen min mormor lagde til sin berømte kyllingstek. Så godt. 

Forrige sesong serverte Noma også en slags istaco som ikke var en stor favoritt hos meg. Denne, derimot. En suksess. Det er klart at de tar med seg sine erfaringer fra pop-up’n de hadde i Mexico for en tid tilbake.

Vinen er fresh til retten. Den tar ikke over. Dog skal det sies at den første vinen vi fikk (den musserende) var en perfekt match til tacoen. 

Neste rett er et enkelt grillspyd med biter av reinsdyrtunge. Innimellom kjøttbitene stikker det opp friske granskudd. Jeg får umiddelbart assosiasjoner til yakitori-stedene jeg besøkte da jeg var i Tokyo. Her er det ingenting å skjule seg bak den nakne presentasjonen. Reinsdyrkjøttet er grillet i røkt smør og glasert i en paste laget av røkt, meksikansk chili og skogsmaur. 

Grillspydet kommer i en nordisk neverkurv. Konsistensen på kjøttet er ganske fast, men smaken er fenomenal. Et subtilt hint av chili gjør retten perfekt for oss.

Til nå har vi fått masse kjøtt. Vi har såvidt begynt. Jeg aner at vi også denne gangen vil få servert alt for mye mat.

Neste vin: 2017 Bézigon fra J.C. Garnier

En perfekt servering av kald, fast fasankraft med en klatt pisket krem og sort kaviar står foran oss. Vi får en skje av bein til å spise med. Endelig bestikk. For en deilig rett! Luksuriøs og rik. Salt kick av kaviar, silkemyk krem og fyldig kraft. En ren nytelse. Vinen er helt fenomenal til.

Neste rett kaller de en skogs-ceviche.
Sesongens ceviche-variant er så lekker presentert med tørkede solbær, rå valnøtter, ferske korianderfrø, syltede minikongler, eple og kraft laget av mirabelle-plommer.
Dette er en ekte ganerenser. Syrlig og frisk. De små konglene har gått igjen i alle tre sesongene i forskjellige retter. Retten ser ut som et maleri og smakene popper i munnen. 

Neste vin: 2017 Cuvee Alexandria fra Matassa. 

Billen i boksen. Vi løfter opp lokket og en vakker «utstoppet» bille åpenbarer seg. Den er festet med nåler på en plate som hos en insektssamler.  

Denne er bare ufattelig tidkrevende å lage. «Billen» er laget av syrlig fruktskinn av sort pære og bjørnebær fylt med en syrlig puré av rips, blomster og korianderfrø. Denne type fruktskinn ble også brukt i sommerfuglen i forrige sesong.

Neste rett er en av favorittene. Nyperose fylt med japansk kvede og rose på det ene fatet.  Syltet plomme fra i fjor fylt med en paste laget av solsikkefrø og rabarbra og litt røkt persille på et annet fat. Dette er en versjon av sommerens «fylte vinblader». Serveringen er så vakker og naken. Den syltede plommen fungerer som et skall for fyllet og smakene er kjøttaktige og mektige. 

Nypen har en kremet smak og hint av rose.
Den røkte persillen i plommen bringer frem smaker som gjør at retten likner på en slags dolma (fylt vinblad). Oljen som siver ut har hint av stekt løk. Smaken er fyldig og ganske fet og kan minne i konsistens av tørket fiken og aubergin. Vi liker den veldig godt, begge to. Det er ingen tvil om at denne retten fører oss til den østlige delen av Middelhavet og en snei innom Midt-Østen.

Matassa var en perfekt vinmatch til retten.

Neste rett presenteres i små, vakre gresskar som er kledd på innsiden med bivoks. Denne teknikken har også gått igjen i tre forskjellige versjoner de siste tre sesongene. Denne varianten består av remser av langkokt gresskar (en slags grønnsakstagliatelle) med morkler bakt i bipollen. Den er ganske spicy med et deilig dryss nøtter og selvsagt mye smør.  Retten er hverken kald eller varm, og jeg vet ikke om det er den beste måten å servere den på. Jeg er ærlig talt ikke så begeistret for pollen. Jeg synes det var for mye av det i forrige sesong og denne gangen får jeg også et lag med voksaktig støv i ganen som ikke gagner retten. 

Retten er ganske stor og mektig – noe som kan bli et problem videre i måltidet.

Vinen er igjen en veldig vellykket match. Den blomstrer i kombinasjon med krydderet.

2011 «La Vasée» Vin Jaune fra Bénédicte & Stephane Tissot. Vinkelner Mads Kleppe kommer inn med en Vin Jaune til som han tilfeldigvis hadde åpnet. Denne er vin med dypere smak og nesten hvit sjokolade og sopp, forteller Mads. 
Vin jaune er kraftige greier, litt valnøtt og tørr sherry i den første vinen, mens den andre har tørkede frukter i smaken.  Dette er viner man nyter i små sipper. 

«Hot pot» med syltet sopp og urter og saus laget med sort trøffel kommer til bordet. En skikkelig umamifest. Det syder og koker og igjen får jeg veldig flashback til min mormors matlaging og hennes legendariske kyllligstek med fløte og persille.
Den blir for kraftig på smak for Erik, men jeg elsker den. Det er mange retter i vente, så noen biter sopp må dessverre bli igjen. 

Fjæren: Inn kommer den vakreste presentasjonen du kan tenke deg. Det ligger en sort «fjær» på en seng av høy. Fjæren er et flatbrød laget med malt og øl, dekket med koji og dekorert med små trøffelstaver. Det er nesten for galt å spise den. Det lukter trøffel lang vei, og det er aldri feil.
Denne vakre retten markerer inngangen til andedelen av menyen. 

Neste vin: 2017 Abra-ka-dabra fra Christian Tschida. Cabernet franc med kun 12%. 

Vi starter ukomplisert med røkt og grillet andebryst som er glasert med blant annet kvede. Disse skivene skal vi spise med fingrene. Vi er tilbake i Fred Flintstone-universet og verre skal det bli. Jeg har ingen problemer med å spise de delikate skivene med fingrene, misforstå meg rett. Når kjøttet er så mørt er det helt innafor.

Anden smaker intens og konsentrert og det er bra det ikke serveres noe annet til retten. 

Vinen er som skapt for anden.

En tur innom toalettet får jeg hilse på en utstoppet and som står og glor på meg fra benken. Hei, hei! Deg skal jeg se mer til. 

Neste rett byr på utfordringer. Vi vet den skal komme. Det er andehodet med hjernen som popper frem fra kraniet. Hjernen skal spises med en skje laget av tungebeinet på anden. Ved siden av ligger en slags chicharrón laget av skinnet av andelåret krydret med arktisk timian. 

På et fat ved siden av ligger tynne skiver av speket andekjøtt. 

Presentasjonen er spektakulær. Andehjernen er tatt ut og kokt i smør og sjøgress og så lagt tilbake i kraniet.  Så settes den på grillen. 

For å gjøre det lettere å spise retten får vi råd om å scoope ut hjernen og spre den på chicharrón som fungerer som et slags flatbrød.

Jeg strever. Det lukter brent hår og negler av andehodet. Det er en lukt jeg ikke liker og det gjør sitt til at jeg rett og slett ikke klarer å spise retten. Jeg spiser det friterte skinnet og de røkte skivene av and, men jeg holder meg unna hjernen. Hadde den blitt servert utenfor kraniet på en annen måte hadde jeg sikkert prøvd. Men dette fikk jeg ikke til.

Ifølge Erik smaker hjernen fett, salt og ganske godt – litt som foie gras (som vi har sluttet å spise av etiske årsaker). 

Noma provoserte meg. De klarte det. Men det er helt greit. Det ble en sperre for meg som jeg synes er helt greit. Jeg må ikke spise andehjerne på samme måten som jeg ikke må se Eiffeltårnet når jeg er i Paris. Jeg har ingen liste som jeg krysser av på over ting jeg MÅ gjøre. Takk og pris for det.

Andehodet bæres ut. Uspist. Sorry. No can do. 

Neste rett er visuelt vakker. Ingen øynes som ser på deg. Det er en solsikkesalat.
Grillet salat med solsikkekjerner og -blomster, med en karamell i bunnen og saus laget på valle og gjær. Men jeg skjønner ikke retten. Den er et slags intermezzo i kjøttserveringen, men det blir for mye mat. Jeg vet at det kommer en kjøttrett til, som attpåtil er kraftig, og da blir en slik rett for mye, uansett hvor vakker den er å se på. 

Men når du ser på antall retter, er det klart at det må være en svak rett innimellom. I en annen setting ville vi vært veldig fornøyd med retten, men så langt ut i måltidet blir den overflødig, etter vår mening. 

Siste anderett kommer på bordet. Også denne presenteres rimelig provoserende. Det er en andevinge – i sin helhet. I enden av vingen er det festet et stykke fritert andekjøtt. Det er den øverste delen av brystkjøttet som brukes her. Skinnet er tatt av og kjøttet dyppes i en surdeigsstarter og friteres med sjøgress og arktisk timian.
Vi er igjen huleboere og gnager løs på det som jeg synes smaker som en Kentucky Fried Chicken The Noma way. På grunn av surdeigsstarteren og arktiske timian får man en syrlig frityrsmak som kan tangere mot smaken av olje som ikke har blitt byttet ut på en stund. Det er fett og kraftig og mektig som fy. Dog er det vanvittig godt, og vi nyter det, selv om vi er ekstremt mette nå. Du får nok mat for pengene, det er i alle fall sikkert.

Jeg hadde fryktet at dette skulle bli en slags steinalder-fornøyelsespark for de rike. Når jeg sitter der er jeg ikke så enig i beskrivelsen. Men det er helt i grenseland. Bilder av folk som sitter å gnafser på vinger er bra Instagramføde, og det kan fort oppfattes som lekeland. 

Fra lekeland til lekkerland. Dessertene står for tur og vi håper at de ikke er av de kraftigste. 

Den siste vinen vi får denne kvelden er 2017 Mouette & Chansons fra P-U-R.
Vi får en sorbet av blåbær fra Sverige med valnøtter, gjøksyre og pissmaur. Kald, frisk og deilig etter kjøttmayhem. Vi trengte en slik rett nå. Mauren gir masse sitrussmak som frisker opp. Det er en god dessert.

Neste dessert er rett og slett for mektig. Vi får fritert reinmose dyppet i meksikansk sjokolade, crème fraîche, granskudd og maur. En flott påminnelse om hvilken sesong man er inne i. Viddas korall, kan man kanskje si hvis man skal vri dette til å bli nordisk. Retten spises med fingrene og det er grisete. Godt, men nå holder det. Men det er snart fylt opp hos The Valebrokks. Sjokoladesmaken er intens. Her hadde det vært godt med kaffe.

Og kaffen kommer etterpå. 

Siste servering er fløtekaramell forkledd som andeføtter servert med syltede paradisepler som ser ut som cocktailbær som du får kjøpt på glass på super’n. De smaker fenomenalt. Søtt, syrlig og bittert på samme tid. En vakker og deilig avslutning på viltsesongen. 

Vi er enige om at smakene sitter svært godt denne sesongen. For meg er den definitivt oppe og konkurrerer med skalldyrsesongen. Erik er ikke i tvil. Viltsesongen er hans favoritt.

Hva nå, Noma?
Noma stenger dørene om et par uker for så å åpne igjen et stykke over nyttår. Da er det tid for skalldyrsesong igjen der ingen retter fra årets skalldyrsesong dukker opp igjen. Det skal kun bli nye retter. Vil det si at vi må ta en ny tur til København?

Innlegget Noma klarte å provosere meg dukket opp først på Noma klarte å provosere meg

Forrige helg var jeg på en ørliten hyggetur til København med min kjære.

Anledningen var Noma og en storartet og lett provoserende middag. Les mer om det her.

Når man drar til København før jul er det mange hyggelige ting man kan foreta seg. Jeg elsker jule-København! De kan virkelig pynte.

Brente mandler til salgs over hele København.

For mange herrens år siden pleide jeg og Erik å reise til København før jul hvert år sammen med venner. Vi tok ofte båten ned og så overnattet vi og tok fly hjem en dag eller to senere. Da bodde vi gjerne på Hotel Kong Frederik. Det gjorde vi i år også. Fin beliggenhet på Rådhusplassen og nylig overflateoppusset.

Tivoli er et must før jul. Der kommer du i julestemning selv om snøen ikke laver ned. Her er det snø allikevel. Ikke så ekte, men det tenker du ikke på når du går der. Du finner mange fristende boder som selger æbleskiver og gløgg, glaserte epler og lumumba. Sistenevnte er varm sjokolade med rom. Det er jeg en skikkelig sucker for.

Du kan spise julemat eller smørrebrød i Tivoli på de mange serveringstedene.

Du kan til og med ta noen av de vilt syke berg-og-dal-banene og andre skrekkelige apparater. Jeg tør ikke.
Ja, det er kos å gå i Tivoli. Det er København for meg.

Strøget er julepyntet. Dessverre er gaten ganske ødelagt av kjipe kjedebutikker, men det finnes da noen bra igjen. Illum Bolighus er altid en fryd å stikke innom. Her finner du garantert en gave eller to. Royal Copenhagen har sin årlige julebord-utstilling der syv kunstnere pynter hvert sitt bord. Du må ta en tur opp i etasjene og se de fantastisk, kreative bordene. Kanskje du tar meg litt inspirasjon hjem?

Ved siden av Royal Copenhagen ligger den kjente caféen Royal Smushi Café. Ta en Spritz eller en kaffekopp der. Alltid koselig.

I kirken som ligger på Strøget (like ved Gasolin Grill) kan du gå på julemarked og der kan du også få et glass vin, hvis du vil. Dette ser du ikke i Norge.

Erik og jeg var litt småfrosne da vi var i byen. Det er alltid litt surt og kaldt i København så vi stakk innom legendariske Conditori La Glace. Erik ville ha et stykke Karen Blixen-kake og en kaffe. Jeg gikk for ekte varm sjokolade med pisket krem og boller med smør.
Jeg er halvt dansk og boller med smør og varm sjokolade er en klassisk bursdagsfrokost-meny. Og fordi dette var en bursdagstur for meg, var det selvsagt dette jeg skulle ha. Det er så koselig på La Glace!

Ok. Går du ikke inn, må du i allefall se på den fantastiske utstillingen i vinduet. Den er alltid så flott.

Stikker du opp i Torvehallerne kan du sette deg ned på mange hyggelige steder. Vi tok et glass vin mens et plutselig regnvær overrasket oss.

Vi prøvde et nytt sted til lunsj. Hidden DimSum var egentlig ikke så gjemt, det. Stedet ligger nederst på Nytorv. Her får du usedvanlig nydelig dim sum og annen asiatisk mat. Det passet oss så godt å spise noe litt spicy denne dagen.
De har nettopp åpnet i underetasjen der de serverer dim sum til langt på natt.

Flæskestedsmørrebrød.

Er du mer til smørrebrød, øl og snaps er alltid, og da mener jeg alltid, Restaurant Kronborg i Brolæggerstræde en god idé.

Dette er for meg en av de aller hyggeligste smørrebrødstedene i København.
De lager egne snapser her og utvalget av øl er imponerende.

Ah! Tartar!

Smørrebrødene er de beste og stedet er så hyggelig. Book et bord til din neste Københavntur. Jeg lover deg at du ikke blir skuffet.

Er du ute etter smørrebrød kan jeg også anbefale Schønneman (hvis du overhode får bord) eller Almanak for kreative smørrebrød som bruker sesonens råvarer. Men for dansk hygge og riktig gode smørrebrød er alltid Restaurant Kronborg stedet.

Kødbyen fiskebar.

Kødbyen er et område av København der du alltid vil finne noe du liker. Fleisch har god mat, smørrebrød og gode cocktails. Du får taco på Sanchez, BBQ på Warpigs, pizza på Mother (og en helsikkes god Campari Spritz) osv.
Vi satte oss ned på NOHO og tok et glass vin og en øl. Det var også veldig koselig.

I Kødbyen ligger også et fantastisk spisested som heter Kødbyens fiskebar. Vi hadde booket bord her og nøt georgisk oransjevin fra Pheasant’s Tears, østers, blåskjell og fish and chips. Sistnevnte laget av røkt torsk og remuladen var laget med blomkål. Supergodt!

Herfra kan du dra til kule Ancestrale – en av våre favorittvinbarer i København. Mellom 16:00 og 18:00 hver dag har de supertilbud: Tre vinglass for 100 kr. Dette er en naturvinbar og de har sånn peiling.

En annen bra vinbar er Den Vandrette, som ligger ved “Noma-broen” i Nyhavn. Pompette og Rødder & Vin på Nørrebro er også bra naturvinsteder. Nr. 30 er også et sted jeg vil anbefale på det varmeste. Ved Stranden er også bra, men det er alt for mange nordmenn der.

Vil du spise et unikt sted som ikke så mange vet om vil jeg på det varmeste anbefale Kaptajn.

Jeg har nå vært der to ganger og maten og vinutvalget er så vannvittig bra. På nyåret skal de skifte konsept og de vil ha Michelin-ambisjoner. Det kan bli veldig spennende. Foreløpig får du mye for pengene hva angår stemning, service, matoppleveser og en av byens aller beste vinutvalg.

Dette er de samme gutta som står bak Ancestrale på Vesterbro.

Altså. København har alt å by på av julestemning, og dette var bare noen tips til deg.

God tur til København, hvis du er en av de mange som skal på førjulstur!

Innlegget Slik kommer du i ekte julestemning i København dukket opp først på Slik kommer du i ekte julestemning i København

Hvordan kan det ha seg at Viborg, en forholdsvis ukjent by for mange nordmenn, slår seg på brystet og sier: – Vi skal lage Danmarks aller beste julemarket og vi skal bli landets juleby nummer en!

Jeg dro til Viborg, byen med det angivelig store julehjertet, for å undersøke saken litt nærmere.

Med manglende julestemning og stress helt opp i hatten tok jeg direktefly til Aarhus, flybuss til sentrum og tog til Viborg. Ja, det var jo enkelt. Det lille, søte toget går to ganger i timen mellom Aarhus og Viborg og turen tar litt over en time.
Solen skinner og det er den 10. desember. Ikke mye som minner om julesteming når jeg tøffer forbi de grønne markene.

Pøh! Danmarks beste juleby, du.

Etterhvert som man nærmer seg Viborg kjører man forbi juletreplantasjer. Det er tett i tett med trær som en dag skal ende opp i norske hjem. Ja, for det er mange danske juletrær som importeres fra Danmark, og mange av dem herfra.

Nålen på mitt innvendige julebarometer begynner å bevege på seg. Ikke mye, men det er en ørliten bevegelse og jeg kjenner en følelse av noe som kan minne om jul.

Fremme i Viborg møter jeg Helle Sørensen som jobber for “Jul i Viborg”. Vi skal spise smørrebrød på Kafe Kjelds på Nytorv. Perfekt! Jeg er sulten som en ulv og hva er da bedre enn danske smørrebrød.

Det lukter gløgg og julemat. I taket henger granbar og blanke julekuler. Det spilles gamle julesanger over anlegget. Her inne er det definitivt jul. Ute skinner fremdeles solen fra blå himmel og det er som den perfekte påskedag.

Vi bestiller sild, rødspette og fleskestek. Det blir til og med en øl til. Men ikke snaps, selv om de reklamerer med SOS – Sild og Snaps til 99 danske kroner. Ingen dårlig deal. Jeg er på jobb. Det får være grenser.
Julebarmometeret er i bevegelse. Som halvdansker er jeg svak for et godt stykke smørrebrød med sild og lun fleskestek med sprø svor.

Juleresort og egen valuta på julemarkedet i Viborg. Har julen gått dem til hodet?

Helle forklarer meg om julemarkedet. – Vi ser på byen som en juleresort. Alle skal med og hele byen skal ha julepreg.

Oi, det er litt av noen hårete mål, tenker jeg. Men er man sterk i troen, kan det underligste skje.

Viborg er en gammel handelsby. Ja, faktisk en av Jyllands aller eldste byer. Byen er bygget rundt den flotte domkirken som troner på toppen av byen, så når Helle snakker om å involvere hele byen når man skal lage Danmarks beste julemarked, så kan jeg forstå tanken.

Idéen startet på sommeren.
Helle forteller om den ti-dagers festen de har hver sommer kalt “Snapsting”. Det er der taket som brukes på julemarkedet først ble tatt i bruk. Et overbygget marked uten å stenge omverdenen ute.
Men stopp en halv. De har en ti-dagers snapsefestival i byen uten at det er fokus for samtalen? Hallo, du kan jo fylle to fly om dagen med nordmenn som vil drikke snaps i dagevis. Jeg er sjokkert over at samtalen ikke dreier seg om dette.
He, ha, ha. Helle bryter sammen i latter! – Det er ikke en snapsefestival! Det er et snapsting! Det er en 200 år gammle tradisjon de har i Viborg der fest, sport, moro og lek står i sentrum. En sommerfestival, rett og slett. – Men du kan godt få en snaps hver dag hvis du kommer, lover Helle og ler.

Når det er “snapting” pyntes byen til fest og Nytov brukes som sentrum for festivalen. Det er da denne teltduken som dekker hele torget ble tatt i bruk først. Man skal kunne gå på marked i all slags vær og da er et tak perfekt. De samme møblene brukes til sommerfesten og til julemarkedet.

Julestemning i Viborg. Her får man i alle fall snaps.

De fleste av ca 40 000 innbyggerne i byen har vært positive til juleprosjektet. Det samme er butikkene. Alle skal med hvis man skal gjennomføre slike mål og skape en attraksjon som er interresant for at andre dansker eller turister fra utlandet skal ta turen til Viborg.

Lasse og Helle.

Hvordan går man frem når man skal lage landets beste julemarked?
Helle tar meg med til Lasse Hagen, som er eventmaker og tusenkunstner for “Jul i Viborg”. Sammen ruller de ut et stykke gråpapir med en tegning og tekst.
– Dette er Vibsen, sier Lasse.
Ok, tenker jeg. Jeg ser en tegning av en pen, ordentlig dame med to barn og alt på stell.
Hun er analysert. Nedskrevet står alt denne “personen” liker og er opptatt av. Hun er ikke ekte, men hun representerer personen julemarkedet er beregnet for.

Alt fra førsteinntrykk som lukt, inngangsparti og farger spiller en rolle når man skal planlegge det perfekte julemarkedet.

Slik har de kloke hoder ved “Jul i Viborg” laget en profil på hvordan julemarkedet skal være. De har ikke reist verden rundt for å se hvordan andre lager sine julemarkeder. De har skapt alt selv.
De har holdt seg knallhardt til hva “Vibsen ville ha gjort” og holdt seg tro til det.
Det er altså et feminint, smakfullt julemarked (uten skrikende farger) som oser kvalitet, som står oppført i Viborg i tidsrommet 30. november til 23. desember. Her finner du ikke julemarkedmafia fra Mellom-Europa som selger churros laget med gammel olje eller søt og kvalmende gløgg laget på billige råvarer.
De har nøye valgt ut hvem som skal få lov til å stå på markedet.

Selve markedet er ikke stort, men det er overbygget, hyggelig og når mørket senker seg vil det flomme over av led-lys, lover Helle. Jeg må tilbake senere. Dette gleder jeg meg til å se.

Helle tar meg med rundt i byen. Det står bjørkestokker med betongfundament rundt omkring i byen. Det henger lysslynger mellom stokkene og noen av dem har små visdomsord festet på stokken. Andre har piler mot “Julemanden” eller “Juleskoven”.

På “Hjultorvet” er det laget en skog av juletrær. Det er her juletoget går fra som kjører deg opp til julemarkedet.
Rundt i byen er det satt ut 400 juletrær i de mange gågatene som finnes i Viborg for å skape den riktige stemningen.

Vi stikker en tur innom Café Morville  på “Hjultorvet” for å varme oss. Solen har begynt å gå ned og snart er det klart for den fine blåtimen. Dette er et perfekt tidspunkt for å ta et glass gløgg.

Noe av det mest danske du kan gjøre i førjulstiden er å drikke gløgg og spise æbleskiver. De deilige kakene, som vi kjenner som munker, kan du finne på kaféer og i boder i hele denne vakre tiden. Kombinasjonen gløgg og æbleskiver er det perfekte hyggen når man vil varme seg mellom øktene med juleshopping. Og jeg skal si du varmer deg på gløggen de lager på Café Morville. Dette er ekte saker! Gløggen er laget med rødvin, portvin og mørk rom. Den er så vidunderlig og dette er slik gløgg skal være når du går på ordentlig café.
Hvis du ikke vil ha en alkoholsterk drikk, som denne er, kan jeg tipse om at de lager sin egen kakao med ekte 70%-Valrhona-sjokolade. Snakk om lyx. 

Varm i kroppen og et innvendig julebarometer som hopper oppover i ekspressfart, går vi ut i blåtimen. Det er på tide å oppleve mer julestemning.

Nytorv lyser opp som en ufo i vintermørket. I det du tråkker over “dørstokken ” – et teppe av myk bark, er du inne. Akkurat som å komme inn i stuen til noen.
Folk sitter og drikker gløgg og snakker sammen. Det er akkurat dette arrangørene vil oppnå – å få danskene ut i gaten på kveldstid for å møtes og snakke sammen. Det skal være en sosial møteplass.

For å lokke enda flere ut av go’stolen arrangeres en  julekalender der det er et musikalsk nummer hver kveld. I dag skal koret Sing4Fun underholde det fremmøtte publikumet og varme dem dypt inn i hjertet.

Under den opplyste teltduken står noen få boder. De som står her er nøye utvalgt av arrangørene. Det skal være kvalitet, hygge, bærekraft og lokalt produsert.

Mette Hagen.

Øverste finner du Annexgaarden der Mette Hagen som selger juletrær fra egen plantasje og gammeldags julepynt slik det ble laget i gamle dager, stearinlys og andre lekre saker.

Nedenfor står Poul Nielsen fra Ho Ho Hotdogs og griller de mest perfekte økologiske, grove svinepølsene som en lokal slakter lager. Poul har selv laget en fantastisk, søt kanelsennep. Det hele er hjemmelaget. Alt fra ketchup, en utsøkt remulade, stekt løk til den marinerte grønnkålsalaten.

Pølsene grilles og legges i varme brioche. Stol på meg: Dette er den perfekte pølsen. Det blir ikke bedre.

Æbleskiver med ekte epler i midten.

Kona Gitte hjelper til og datteren Alberte steker æbleskiver etter bestefars oppskrift. Her bruker man ekte eplebiter i midten av æbleskivene.

Thomas og Poul.

Gitte og Pouls sønn, Thomas Skov har den nederste boden der han servere andeconfit-burgers og apfelstrudel. Alt her er selvsagt også hjemmelaget. Det er høy kvalitet over det familien serverer. Andeburgeren serveres med rødkål, grønnkål og en deilig dressing.

Thomas, som har erfaring fra Street Food-markedet Papirøen i København (nå nedlagt) har også en vegansk rett på lur skulle det skulle bli et ønske om det.

En av restaurantene som jeg har spist på ved et tidligere besøk i Viborg er “For enden av gaden”. Restaurantens baker har egen bod på julemarkedet der han serverer hvit gløgg og klejner.

Klejner er danskenes versjon av fattigmenn, og min mormors oppskrift får du her. 

WTF?

Og før jeg går videre med julemarkedet må jeg stoppe opp. Hos en baker i Viborg selges det “Norske Klejner”.
For det første: Det er ikke noe som heter det. Vi har “Fattigmenn” – og de ser ikke slik ut.
For det andre: Det ser ikke ut som noe som finnes i det norske sortementet av julekaker eller kaker generelt. Her har man laget et produkt uten hold i virkeligheter. Dette er det snåleste jeg har sett. Noen må komme til bunns i denne galskapen:)

Tilbake til klejnene og den hvite gløggen på julemarkedet. Klejnene er nydelige og serveres med eplekompott. Gløggen er helt unik. Den er selvsagt hjemmelaget og består av eplemost, hylleblomst, hvitvin og krydder. Den serveres med deilige biter av eple. Helt fantastisk.

I de andre bodene finner du det som skal finnes på et julemarket: Brente mandler, julepynt og strikkevarer.

Men det er et sted som skiller seg ut. Det er Tidsboden. Her kan du kjøpe tid. Kan man egenlig kjøpe tid? I såfall er jeg interessert i et par timer ekstra per døgn!

Her må jeg få en forklaring, og da er det den kreative sjelen, Lasse Hagen som kommer støttende til.
I tidsboden skal du kunne kjøpe deg tjenester som frigjør din tid eller andres tid.

Det kan være for eksempel rydding i kjelleren et par timer slik at du kan gå ut å nyte en bedre middag med din kjære. For et tiltak! Her samarbeider man med folk som trenger små oppdrag for å komme i arbeid.

I midten av julemarkedet finner du baren. Her får du lumumba (varm sjokolade med rom og krem), gløgg og irish coffee. Du får også kjøpt det ølet som er laget for festivalen i samarbeid med Viborg brygghus.

Og fordi julemarkedets maskot “Vibsen” er en dame i førti-åra er det et lyst hveteøl som er valgt ut til å være markedets eget øl. Her har man tenkt på alle detaljer.

Det har vært reaksjoner på at julemarkedet er et voksenmarkedet og ikke et marked for barn. Dette er helt bevisst. Men det er ikke dermed sagt at det ikke finnes aktiviteter for barn i julebyen Viborg. Her må man igjen ikke glemme at hele byen er med.

KJenner du til denne filmen? Den går på norske kinoer og er filmet i Viborg.

Man har juletoget. Julenissen stikker innom hver dag og man kan skrive julekort til julenissen og legge det i den store postkassen på markedet. Den skal tømmes den 21. desember og kortene sendes til Grønland (der julenissen bor ifølge danskene).

Søndager i desember kan man også bli med nissmor på tur i byen der hun forteller om julebyen Viborg.

Man kan også besøke utstillingen “Julemandens datter – En reise i filmens verden” der man kan oppleve den populære filmens univers. Ja, du kjenner sikkert til filmen. Den går på norske kinoer og er faktisk spilt inn i Viborg. Det er laget to filmer, og det er bekreftet at det kommer en til.

Klokken er syv på kvelden og det har kommet mange lokale til julemarkedet. Det er lovet underholdning og koret står klare. I en time synges det, for meg kjente og ukjente sanger,  og det er ikke fritt for at det hogger til i det iskalde storbyhjertet ved flere anledninger.

Det er vakkert og det er dette som skal til for å sette meg i julestemning.

Godt fylt opp av jul, gløgg og stemning forlater jeg julemarkedet til tonene fra “You lift me up” av vår egen Rolf Løvland og jeg tar sikte mot Den Gylne Okse, der jeg skal spise julemeny med laks, biff og ikke minst Ris à la mande (risalamande) – danskenes vidunderlige riskrem med kirsebærsaus.

Julebarometeret står på maks. Viborg kan virkelig gi deg julestemning. Om de når sine hårete mål om å bli Danmarks juleby nummer en vil vise seg. Jeg er ikke i tvil om at de har noe unikt på gang. Dette er julemarkedet som ikke likner på andre julemarkeder. Kommer man i julestemning? Visst pokker!

Utsikten fra mitt hotellrom.

Tips til overnatting:
Best Western Golf Hotel Viborg. Bestill gjerne et rom med utsikt over sjøen.

Til info: Jeg har vært på pressetur i regi av Visit Denmark og Visit Viborg. 

Innlegget Skal bli Danmarks beste juleby! dukket opp først på Skal bli Danmarks beste juleby!

Å være i Aarhus er hyggelig i seg selv. Danmarks nest største by konkurrerer for meg om å være den beste storbydestinasjonen i landet. Byen er akkurat passe stor. Restaurantene er spennende. Det samme er det kulturelle tilbudet. Butikkene er lekre. Århusianere er generelt hyggeligere enn københavnere (ja, jeg er halvt dansk og har bodd i Køben, og føler meg berettiget til å kunne si dette). Det går direktefly fra Oslo og du slipper (fremdeles) horder av nordmenn.
For meg er Aarhus litt som Göteborg – en av mine desidert favorittbyer i Skandinavia.  Du når overalt i byen på en helg uten stress, og det er det man vil.

Jeg har opplevd et julepyntet Aarhus denne uken og her er mine beste tips til hygge og opplevelser – uansett årstid.

Det går altså direktefly fra Oslo til Aarhus, så det er enkelt å ta en tur dit. Flybussen går utenfor ankomsthallen og har du Aarhus Card kan du faktisk kjøre gratis med bussen, samt får gratis inngang til museer og mye, mye mer.
Bussen kjører til togstasjonen og herfra kan du ta tog til andre spennende destinasjoner, som julebyen Viborg.

Julepynt kan være så mangt.

Men det er Aarhus det skal handle om. Til forskjell fra andre togstasjoner i storbyer er faktisk området rundt fint. Ikke belastet på samme måte som vi kjenner det fra Oslo og København. Jeg bodde på Hotel Oasia ikke langt fra flybussen og togstasjonen. En perfekt beliggenhet for å utforske Aarhus.

Kaffe:

La oss starte med kaffe. Det gjør det hele mye lettere. Det skjer utrolig mye på kaffefronten i Aarhus.
Great Coffee: Jeg har tidligere skrevet om Søren Stiller Markussen og Great Coffee. Hans litt spesielle behandling av gjester som spør om melk i kaffen er mildt sagt alternativ. Kaffen han lager er dog veldig god og det er det eneste stedet i byen du kan få kaffe brygget på siphon, som er en oppevelse i seg selv.

La Cabra Coffee Roasters: Dette er toppen av kaffelykke. Ikke bare lager de fantastisk kaffe. De har også bakevarer av en annen verden. Mandelcroissanten deres er den beste jeg har spist i hele mitt liv. Den er flakete, fylt med masse mandelmasse og på toppen av croissanten er det et berg av gylne mandelflak. Jeg siklet i det jeg gapte opp for første bit. Det er ikke tull engang.

Avdelingen i Latinerkvarteret er originalen. I kjelleren lager Lasse Tronhjem surdeigsbakst som har fått de viktigste magasiner i verden til å skrive om godsakene.
I togstasjonshuset ligger også en avdeling av La Cabra coffee. I samme lokale der kjøkkenprodusenten Reform har butikk, finner du de samme deilige bakervarene og vidunderlig kaffe.

Jumbo Baking & Eatery: Men den aller største kaffeopplevelsen fikk jeg på havna. Ved Dokk 1 ligger Jumbo Baking & Eatery. Benjamin Birk er bakermesteren som hver dag kverner eget mel og setter surdeigsbakst. Thomas Sigfred er kaffeguruen. En kombinasjon av disse to slår gnister til magi.

Da jeg var der spiste jeg en apfelstrudel som det bør skrives bøker om. Flak på flak av deilig bakst. I midten et gererøst lag med søtt/syrlig eplefyll. Jeg slikket fatet.
Kaffeutvalget er åpenbart fantastisk og menyen generelt er lekker. Frokost, lunsj eller kos? Her er stedet.

Hvis du heller vil ha te kan jeg anbefale A.C. Perch’s tehandel. Jeg har tidligere skrevet fra da jeg spiste Afternoon Tea der. Vi har en avdeling i Oslo også, så de som kjenner til stedet vet derfor at dette er skikkelige saker, så kjøp med te hjem. Jeg har alltid grønn te med mynte i koppen hver dag.

Frokost er morgenmat og lunsj er frokost…
Det kan være forvirrende å være norsk i Danmark. Det er enkelte uttrykk man bare skal lære seg. Frokost på norsk er morgenmat på dansk. Lunsj på norsk heter frokost på dansk. Dette er egentlig det viktigste foruten å lære seg betydningen av “må”. Må på dansk betyr “får vi lov”. Vips, så forstår vi hverandre så mye bedre.

Spisesteder:

Langhoff & Juul: Når det kommer til lunsj (ja, frokost på dansk) er det mange steder å velge mellom i Aarhus. I det franskinspirerte, brostensbelakte Latinerkvarteret ligger mange hyggelige spisesteder. En av favorittene er Langhoff & Juul. Her har jeg tidligere spist moderne smørrebrød laget med økologiske råvarer. De holder fremdeles stand som en av byens beste, og de er også i nyere tid blitt hyllet veldig for sin brunsj. Jeg spiste middag her og det var en fabelaktig opplevelse.

Fordi vi er så tett opp til jul spiste jeg en julemeny som var en meny med moderne vri. Til forrett fikk jeg cremet skalldyrsbisque med torsk. For en pønsj i den skalldyrkraften. Jøsses!

Hovedretten var stegt landgris med chicharrón, rødkål, fiken- og appelsinsaus servert med brunede kartofler og potetchips. For meg som ELSKER potetchips til julemat og mektig saus var det en ut-av-kroppen-opplevelse å få dette tilbehøret.

Til dessert fikk jeg en vri på den klassiske danske desserten Risalamande (ris a la mande). Den ble servert som moussekake med karamelliserte mandler og saus laget på syltede og rørkede kirsebær i portvin. Til denne fikk jeg servert en fantastisk dessertvin laget på merlot og cognac. Ikke søt, men med litt kick.

En ting danskene elsker å gjøre før jul er å spise en dansk julefrokost. Det er regler for hvordan man spiser et slikt måltid. Jeg tok en prat med kjøkkensjef Anders Kuk Kristensen på Langhoff & Juul om den danske julefrokosten. Hvordan spiser man den på ekte, dansk vis?

Kokkeduoen Nicklas Friis Nielsen og Anders Kuk Kristensen ved Langhoff & Juul som også har gourmetrestauranten Ghrelin i Aarhus.

– Den tradisjonelle julefrokosten deles inn i tre serveringer. Man starter med fisken, altså sild, fiskefilet eller reker. Så går man til den svinebaserte delene: medisterpølse, leverpostei og frikadeller som man kaller den lune delen. Så går man over til dessertdelen som består av ost eller ris a la mande.
– Den tradisjonelle julefrokosten er en smule foreldet. Vi serverer den på vår måte her på Langhoff & Juul. Den er økologisk og laget med matvarer i sesong. Nå er det bare noen råvarer som klarer seg og det er rotfrukter og kål. Da bruker vi det. Vi bruker ingredienser som folk forbinder med klassisk julefrokost, som ris, poteter, kål osv. Vi gjør det på vår måte. Vi kan f.eks lage et smørrebrød med rødkål, konfitert and og appelsin, for det er typisk dansk jul. Folk kommer på Langhoff & Juul for å se hvordan den danske mattradisjonen har endret seg. Vi kan ikke bruke sild i meny, for de er ikke økologiske. Vi bruker laks, ørret og islandsk vintertorsk. Det som er best for miljøet og økologisk.

Det finnes de som tar en snarvei og serverer billige råvarer i julefrokosten. Ferdigkokt rødkål laget på hvitkål med masse sukker er en av tingene som irriterer Anders Kuk Kristensen. Det andre er ferdigkokte småpoteter på glass. –Det er jo fordi folk ikke har lært å lage mat, sier han. Jeg kan bli fullstendig forbannet over dette. Men man velger å servere dette, kokker også, fordi dette er den klassiske smaken som folk forbinder med jul. Kulturen er bygget på at ting skal være lettere og lettere. Folk har mindre tid og prioriterer annerledes enn å bruke tid på kjøkkenet, sier Kristensen.

Hvorfor kommer folk igjen og igjen på Langhoff & Juul?

– Folk kommer på Langhoff & Juul fordi vi har en økologisk profil. Vi har service i særklasse av fagpersonell. Og så lager vi jo bare bedre mat, sier Anders Kuk Kristensen. – Vi har nettopp fått pris for Aarhus’ beste brunsj og der lager vi hønsesalat, laksesalat, grønnsakskaker, økologiske egg og ost. Det er slik den lages andre steder, men vi lager den av ordentlige råvarer og vi overkompliserer ikke ting. Det skal ikke lages noe her som jeg ikke selv vil spise eller drikke, avslutter kjøkkensjef Anders Kuk Kristensen.

Nordisk spisehus: På Fredriksbjerg, bak jernbanestasjonen, ligger et av byens aller hyggeligste områder. Her finner du også fabelaktige spisesteder. Nordisk spisehus er et av dem. Bestill bord. Jeg var heldig å droppe innom, men det var flaks. Her kan du nyte gourmetlunsj til 89 danske kroner per rett. Jeg spiste to retter, men du kan saktens klare 3 hvis du er ekstra sulten.

Jeg gikk for røkt laks med gresskar, gresskarkjerner, dill, sitronkrem og en deilig kremet romesco-aktig saus.

Som rett nummer to bestilte jeg tartar med pastinakkchips, semitørkede cherrytomater og estragonkrem. Dette er seriøs lykke.
Jeg fikk sommelieren til å velge et glass vin som gikk til begge rettene. Et nydelig måltid i en del av byen som er kanskje den aller mest spennende.

Kählers spisesalon: Naboen til Nordisk spisehus heter Kähler spisesalon. Du kjenner garantert til Kähler. De lager populære designartikler som serviser, vaser, lysestaker etc. Jeg har tidligere spist middag i Kählervillaen, som er et superspennede spisested. Les mer om det her.

Smørrebrødene på Kähler spisesalon er kåret til Jyllands aller beste, og det må jeg selvsagt teste. Jeg bestiller den med hønsesalat, en ganske annerledes versjon av den jeg lager. Det bugner av hønsekjøtt, fritert og marinert grønnkål og saftige granateplekjerner.

Det er ekstremt mye mat i et slikt smørrebrød (79 danske kroner per stykk), og i stedet for å bestille to, som er normalt, velger jeg kun et smørrebrød og så går jeg heller for dessert. Og hva bedre enn å prøve deres versjon av julefavoritten ris a la mande.

Den er totalt annerledes fra den jeg fikk i Viborg dagen før og på Langhoff & Juul. Kähler spisesalons versjon er en lettere variant med mye krem, varm kirsebærsaus og ristede mandler og knekk. En perfekt lunsjdessert. Hadde jeg spist to smørrebrød hadde jeg ikke hatt sjans i havet til å trøkke innpå en dessert som dette. Ris, krem, mandler og fruktsaus er seriøse greier.

Mikkeller

Når du nå har tatt turen til Fredriksbjerg må du ta en tur innom Jægergårdsgade. Dette er hipstergaten i Aarhus.
Her finner du blant annet  St. Pauls Apothek som serverer fantastiske cocktails og mat. Les min sak derfra her.  Mikkeller har også egen ølbar og ølbutikk i denne gaten.

Mathaller: 

Aarhus Street Food

Aarhus har to mathaller: Aarhus Street Food og Aarhus Central Food Market.
Street Food markedet har de klassiske bodene med trendy street food som ramen, bao og vietnamensisk Banh Mi.

Det som er hakket mer interessant, etter min mening, er boden der de serverer lekker flæskestegburger. Jeg har sett de nysktekte ribbene, og dæven døtte, så lekre de er.

Tarteletter

Mormors kjøkken serverer klassiske danske retter og jeg falt for tarteletter med høns og asparges. Dette er god street food, det! 3 stk for 50 danske kroner.
På NORD kan du få nordisk tapas og minismørrebrød-platte slik at du kan smake mye forskjellig på en gang.
Betal med egen valuta som du kjøper på markedet eller med cash. Danskene bruker mobil pay (litt som Vipps) og der er ikke vi nordmenn linket opp.

Aarhus Central Food Market ligger ved togstasjonen i en liten sidegate til gågaten, Ryesgade, som forresten er pyntet så flott nå før jul.

Smørrebrød fra Kähler.

Inne i denne lille mathallen kan du også få Kählers prisbelønte smørrebrød. De er ferdigsmurt, ikke laget à la minute som på Kähler spisesalon.

Hvit gløgg og pepperkaker.

Du får fabelaktig hvit gløgg og pepperkaker i baren. Kan anbefales!

Fortsetter du nedover Ryesgade, som går fra togstasjonen til domkirken, kommer du forbi et stort julegaveinnpakket bygg. Dette er det ærverdige varemagasinet, Salling. Dette er et supert sted for shopping, på lik linje med Magasin, som du også kjenner fra København og Brunns Galleri. Salling har en matavdeling i kjelleren som jeg anbefaler deg å ta en tur innom. Her kan man lett forelske seg i fristende godsaker.

Tar du heisen helt opp til toppetasjen kommer du til taket. Her åpenbarer det seg en oase! Det serveres gløgg og æbleskiver i det fri eller i det lille, lune drivhuset som står på Salling Rooftop. Er du eventyrlysten kan du gå ut på den berømte broen som går ut fra bygningen og et stykke ut. Her kan du se nedover Ryesgade. Jeg tør ikke. Men jeg tør å se utover Aarhus og herfra får du den perfekte utsikt.

Deilig oransjevin på S’vinbar.

Vinbar:

Nå er det vel på tide med et glass vin, eller hva?
Det finnes ingen hyggeligere steder enn S’vinbar. I Latinerkvarteret driver Sabina Drachmann Sunne den superkoselige vinbaren. Hun var den første kvinnen i Danmark som ble kåret til beste sommelier.

De har et imponerende utvalg vin på flaske og glass. Du kan også kjøpe med vin hjem,. Det har jeg tidligere gjort. Prøv “Dagens Flight”, som er en uformel mini-vinsmakning med 3 mindre glass vin til 150 kr. Temaet skifter dagligt og tar utgangspunkt i terroir, druesort eller land.  Spennende!

Pica Pica skal også være en god vin- og tapasbar som jeg skal prøve neste gang. Det gjelder også Mas vino. Tipset pluss flere av disse tipsene har jeg fått fra Luni Hein, en venn jeg stoler på når det kommer til anbefalinger. Han tipser forresten også om Byens beste cocktailbar, Gedulgt og BarStart

Vesterlauget.

Jeg har vært i Aarhus en del ganger. Her kan du lese om enstjerners-restauaranten Gastromé og neobistroen Pondus. Min venn Luni anbefaler også Vesterlauget i den idylliske gaten Vestergade.

Man kan ikke bare spise og drikke når man reiser til Aarhus. Jo, man kan, men det vil være synd å gå glipp av det kulturelle tilbudet som finnes i byen.

Den gamle by kan sammenliknes med Folkemuseet på Bygdøy i Oslo. Her er det koselig å går rundt. Frem til 1. januar kan du oppleve ekte julestemning i de historiske gatene.

Det er julemarked, men også en utstilling der du kan lære mer om den danske julen gjennom tidene.

Jul i Ridehuset.

Ridehuset, ved Aros arrangerer julemarked med boder som selger typiske juleartikler som håndarbeid og glass med spiselige fristelser. Utenfor kan du gå på skøyter.
For ekstra julestemning kan man ta turen ut til Tivoli Friheden. Jeg hadde dessverre ikke tid denne gangen.

Your rainbow panorama

Aros kommer man ikke utenom. Dette er museet som du ikke kan la være å se uansett hvor du befinner deg i byen. Dette på grunn av den legendariske regnbuen på toppet av museet. Kunstneren heter Olafur Eliasson og han har laget mesterverket  “Your rainbow panorama” – en 360 graders krans på toppen av bygget. Herfra kan du se hele Aarhus i nyanser fra gult til lilla.
Hvilken retning du går avgjør hvilken sinnsstemning du går derfra med. Jeg kan anbefale å starte med den lilla og gå mot de gylne fargene. Det er ikke noe bedre enn å få en solid dose solskinn i hjertet, er det ikke?

Utstillingene på Aros skifter flere ganger per år. Nå er det flere spennende å få med seg, blant annet Agnes Slott-Møllers “Helte og heltinder”, men også utstillingen “Far From Home”, der spørsmålet “Where is home?” fanget meg veldig.

Det er også her Boy av Ron Mueck nå står utstilt. Tidligere fant man kjempegutten i kjelleren. Nå står han i et speilkledd rom som gir en helt ny dimensjon til kunstverket. Jeg får gåsehud av dette kunstverket. Det må oppleves. Det er så ubeskrivelig flott.

Boy

Jeg synes også det er stas å gå innom Kvindemuseet i Aarhus. Akkurat nå er det en utstilling om seksualundervisning gjennom tidene som både er interessant og litt sjokkerende. De har en veldig hyggelig kafé på museet som jeg også anbefaler deg å ta en tur innom. Jeg har skrevet om den før.

Alle skal pynte seg til jul!

Jeg skal tilbake til Aarhus i februar. Da skal nemlig byen være vært for den nordiske Michelin-utdelingen. Mer om Michelinstjerner og forventninger til det i et annet innlegg.

Til info: Jeg har vært på pressetur til Aarhus i regi av Visit Aarhus og Visit Denmark. Fly, hotell, Aarhus Card og måltid på Langhoff & Juul er dekket av arrangørene. Resten er betalt av meg.

Innlegget Guide til hyggelige steder i Aarhus dukket opp først på Guide til hyggelige steder i Aarhus

Nå er jeg i Aarhus der årets utdeling av de nordiske Michelinstjernene skal deles ut på mandag. Aarhus er et godt valg som vertskapsby. Da jeg besøkte byen i desember slo det meg hvor mange gode restauranter det finnes i denne byen. Aarhus har faktisk seilet opp som min favorittby i Danmark. Les mer: Min guide til Aarhus. Ok. Hvem får stjerner i år? Det skal ikke jeg uttale meg så mye om. Michelinguide-insepktørenes veier er uransakelige og ikke alltid like lette å skjønne. Jeg har vært på mange Michelinstjerne-restauranter i mitt liv. Noen jeg skjønner veldig godt hvorfor har fått utmerkelser, og flere som jeg ikke skjønner hva har på listen å gjøre. Det finnes nesten ikke noe som er mer skuffende (hvis man ser på dette temaet og ikke verdensproblemer generelt) å spise på en restaurant som har michelinstjerne og så synes du rettene er skikkelig skuffende. Ja, faktisk ganske dårlig. For Let’s face it. Det koster å spise på en restaurant som har stjerner. Slik opplevde jeg f.eks Dill i Reykjavik, som har en michelinstjerne. Noen retter var sånn ok, andre ikke. Ingen av rettene har festet seg hverken i hjertet eller hjerne. Dagen før spiste jeg […]

Innlegget Heia Trondheim! dukket opp først på Heia Trondheim!